- CO2-debatt uten substans
Gasskraftdebatten har rast i media de siste ukene. Fagfolk ved NTNU og Sintef mener den har vært preget av støy og mangler fakta og sammenheng.
Forskning
– Det har vært mye hyl og skrik og lite substans. Den politiske debatten har innholdt lite fakta og manglet den større sammenhengen.
Seniorforsker ved Sintef, Nils Røkke, er enig.
– Hadde man brukt et støyfilter på debatten hadde bare ti prosent kommet gjennom som fornuftig. Jeg skjønner godt at Ola og Kari Nordmann er forvirret.
Gundersen mener fagfolk bør få komme mer til ordet.
– Media burde være flinkere til å få fagfolk med inn i debatten. For eksempel burde folk fra NTNU få uttale seg. Da ville man fått et større perspektiv på hva saken egentlig handler om.
Nils Røkke synes ansvaret går begge veier.
– Media har en tabloidisert framstilling av debatten som vi ikke ønsker å delta i. Vi er mer faktaorientert. Kanskje burde vi vært mer bevisste på vårt samfunnsansvar for å integrere universitet, høyskoler og forskning inn i debatten i større grad.
Utstillingsvindu for verden
Regjeringen lovet i Soria Moria-erklæringen at ingen gasskraftverk skulle bygges uten CO2-fjerning fra første dag, og har høstet sterk kritikk for brudd på løftet i den planlagte byggingen på Mongstad.
– Miljøvernerne har skreket for mye opp om forsinkelsen. Om et gasskraftverk i Norge har CO2-fjerning i to år eller ikke spiller liten rolle i global sammenheng, mener Gundersen.
Han mener det viktigste med regjeringsvedtaket er at man for første gang får utprøvd teknologien med CO2-innfanging.
– Teknologien eksisterer allerede. Når det nå faktisk kommer et anlegg med rensing kan vi vise verden at det er mulig å benytte den i stor skala. Da vil det være mulig å eksportere teknologien, slik at den kan brukes i land som er avhenging av mer forurensende kraft enn gass. Kina har passert USA på listen over verstinger på CO2-utslipp med sine mange kullkraftverk, sier Gundersen.
Det er også positivt for forskningen at de nå vil ha et større anlegg å utføre tester på. Det vil opprettes et nasjonalt test-senter på Mongstad som Sintef og NTNU kan dra nytte av.
CO2-fjerningen vil starte allerede i 2010, før fullskala-fjerning er på plass i 2014. Nils Røkke synes regjeringsvedtaket er fornuftig.
– Et industrielt utvinningsløp bør foregå på denne måten, med en pilotmodell før teknologien kan benyttes i større skala. Hvis vi i Norge er de første til å bygge et slikt anlegg i stor skala kan vi bli et utstillingsvindu for verden innenfor denne teknologien.
Derimot skulle han gjerne sett at vedtaket var kommet før.
– Det er viktig å være først ute med teknologien. Hvis vi er nummer to hjelper det ikke.
Kuttes i forskningen
Forskeren skjønner derfor ikke logikken i at det kuttes økonomisk i forskningen på dette området.
– Nå som regjeringen går ut på banen og ber oss om å handle, er behovet for kompetanse og forskning større enn noen gang. Jeg er veldig skuffet over at regjeringen beskjærer forskningen på CO2-håndtering med hele tolv prosent.
Sintef har holdt på med denne typen teknologi siden 90-tallet og bruker 45 millioner kroner i året på forskning. Pengene kommer fra Forskningsrådet, fra industrien og EU. Resultatet er at Norge er blant de ledende i verden på området. Sintef og NTNU er høyst til stedet i åtte av ti EU-forskningsprosjekt av denne typen.
Nils Røkke skulle derfor gjerne sett at denne kompetansen ble bedre utnyttet i politiske diskusjoner og bestemmelser.
– Jeg håper dette endrer seg i neste fase, og at det blir et sterkt element av benyttelse av vår teknologi. Slik kan kompetansen her bli kapitalisert.
