Anmeldelse:
Trist Pike – Kjærlighet Uten Frykt
Med melodramatisk, industriell syntpop tar Trist Pike et oppgjør med kapitalismens harde realiteter.
Den moderne eksistens byr på mye kompleksitet, men én ting er sikkert: Vi lever i et samfunn, og det samfunnet er kapitalistisk. På Kjærlighet Uten Frykt, oppfølgeren til debutalbumet Den poblematiske drømmen/Patetisk og patologisk fra 2020, tar Trist Pike et oppgjør med realitetene ved å leve i et system som i stor grad styres av de frie markedskreftene – overkonsum, svindel, tomhetsfølelse og den evige søken etter lykke.
Hvis du ikke har hørt om Trist Pike før, er det ikke altfor overraskende. Med et musikalsk prosjekt sentrert rundt to karer som roper over minimalistiske, mekaniske Kraftwerk-synter, er det nok ikke bred appell som er hovedprioriteten for duoen. Låtene er melodramatiske, og med en slags naiv direkthet og råskap som lett kan gå over i det kleine. Når man legger til at samtlige spor på albumet heter «Naken i paradis», kan man forstå dem som opplever det hele som litt parodisk.
LES OGSÅ: Studentdemokratiet på NTNU sliter med rekruttering
Men å avfeie Trist Pike som totalt useriøst er en feilvurdering. Man skal ikke lytte lenge for å innse at det ligger en genuinitet og selvbevissthet bak musikken som gjør at det blir morsomt og varmt heller en flaut. Tekstene har en god dose ironi, der de ser med skråblikk på kapitalismens moderne utfordringer, og albumet byr på en rekke sitatverdige godbiter. Det er en vittig og treffende kritikk av situasjoner som enhver som har følt på det å ikke strekke til i kravene samfunnet stiller kan kjenne seg igjen i. Låtskrivingen virker også mer gjennomført enn på debuten. Den kalde og industrielle syntpopen passer godt til tematikken, og stemningsmessig er det overraskende stort spenn og variasjon. Legg på noen fortreffelig medrivende refrenger, og du får en underholdende samling låter.
Samtidig omhandler ikke akkurat Kjærlighet Uten Frykt en unik tematikk, og med sin ironiske tilnærming kommer albumet litt til kort når det kommer til å si noe fundamentalt. Men har du noen gang følt deg utmattet av kapitalismens mas og jag, kan du fort finne både trøst, forståelse og bittersøt humring på Trist Pikes andre plate.
Les flere anmeldelser:
-
Sūn Byrd – Sūn Byrd
Sūn Byrd får det til å føles som om sommerbrisen på den franske rivieraen blåser helt opp til Trondheim.
-
girl in red – I'M DOING IT AGAIN BABY!
Den velkjente melankolien til girl in red er fremdeles tema, men denne gangen med et hint av håp og rock.
-
Julia Holter - Something in the Room She Moves
I uorden og uforutsigbarhet lever Julia Holter sitt nye album i ekstatisk kjærlighet.
-
Adrianne Lenker – Bright Future
Bright Future inviterer lytteren til å roe seg ned i en tid som beveger seg altfor fort.
-
Young Lean & Bladee - Psykos
Et eksperiment som på et paradoksalt vis ikke eksperimenterer.
-
Four Tet - Three
Four Tets tolvte album er akkurat så vakkert, drømmende og variert som man kunne håpe.
-
The Impossible Green - In Technicolor
Bandet har den siste tiden høstet i bøtter og spann med lovord for både sine konserter og de tre singlene bandet har sluppet fram til deres album In Technicolor.
-
Jacob Collier - Djesse Vol. 4
At man har muligheten til å gjøre alt, betyr ikke nødvendigvis at man bør.
-
Ariana Grande – eternal sunshine
Dronningen av pop er tilbake! Med sitt syvende album er Ariana Grande tilbake med ny musikk. Denne gangen med mindre popstjerne-tendenser og mer originalitet.
-
Jack and Jack – HOME
Pop- og rapduoen fra Nebraska har funnet tilbake til røttene sine i det nye albumet HOME. Jack and Jack er endelig tilbake med studioalbum nummer to, etter fem år siden forrige album.