Charlie Puth - Whatever’s Clever!

Charlie Puths nye album Whatever’s Clever! kan beskrives generelt med et ord, trygt. Albumet er fylt med låter som er rolige, myke og hyggelige. Med engang kan man høre Puths velkjente, delikate og lys vokal. Oppskriften Puth bruker er på mange måter tidløs.

Det høres ut som Puth har gått litt vekk fra sin gamle energiske og fengende pop, og heller fokuserer på instrumentale og akustiske låter. Låten «I Used To Be Cringe» begynner med rolige gitartoner og fortsetter med det samme tempoet resten av veien.

Låtene «Changes» og «Hey Brother» er nesten blandbare. Med unntak av broen i «Hey Brother», som plukker opp litt gjenglemt energi, så glemmes låtene litt. Hadde albumet fortsatt sånn, eller stoppet her, hadde det endt med bare hyggelige låter.

Redningen kommer i form av to ting: fine tekster og musikalsk samarbeid. Tittellåten «Home», med Hikaru Utada, har alt som trengs. Låten har en rytme og melodi som er spretten og fin. Det er som om en ball kastes frem og tilbake mellom artistene.

Linjene «Through the rose-colored lenses. And the white picket fences. You’re the one that makes this house a home» er rett og slett umotståelig søte og kjærlige. Kanskje dette virker oppbrukt for noen, men i en verden der folk konstant kjeder seg og lett mister interesse, beviser dette at den ene tingen ingen kan gå lei av, er kjærlighet.

Det toppes av Utada sine japanske vers, som får ørene til å krible og magen til å fylles av sommerfugler, fordi stemmen hens er så musikalsk perfekt. De musikalske samarbeidene stopper ikke her. 

Så kommer albumets bro med låten «Sideways», med Coco Jones, som er merkelig unik. I starten virker det som den vil blende inn i bakgrunnen, men er du tålmodig har låten flere lag. Melodien er melankolisk med jazzlignende vokalriff fra både Puth og Jones.

Noe annet gøyalt på albumet er i låten «Until It Happens To You» med skuespiller og jazzpianist Jeff Goldblum og jazzbandet hans, Mildred Snitzer orkesteret. Låten starter med at Goldblum introduserer låten med en snakkende sangstemme.

 «And you know, until it happens to you. Where you lose something, oh my golly», sier Goldblum. Etterpå legger Puth sine vokaler på. Det er en morsom måte å starte en låt på og kanskje noe man ikke hører så mye til lengre. 

Den siste låten som er verdt å nevne er «Beat Yourself Up». Det er takket være instrumentalene, selv om Puth sine vokaler fortsatt er fine. Låten fanger oppmerksomheten med engang med et ensemble av blåseinstrumenter, deriblant trumpet, trombone og saksofon.

Blåseinstrumentene er konstante gjennom hele låten, sammen med en oppmuntrende beskjed om å ikke være for hard mot seg selv. 

Whatever’s Clever! når ikke noen nye høyder, men Puth tok heldigvis det lure valget å samarbeide med mange ulike musikalske talenter. Dette dyttet albumet over kanten fra glembart album til noe man kommer til å skru på for å få en hyggelig og koselig stemning.

Kanye West - BULLY