Rektor - før og nå

Noen album er brent fast i norsk musikk-kanon. Vi har album innenfor metall, pønk og indiepop. Nå har endelig Norge et emoband å være stolte av. Det vil si, et band bestående av én person.

Sanger som «søvnignovemberfleretankerfærrevenner» oppsummerer seg selv i tittelen, men det gjør dem ikke mindre spennende. Jeg har aldri fått så høy puls av så sløv gitar. Det føles som å våkne opp en dag og endelig innse at det er vår.

Emo-sjangeren er for de fleste kjent for sideskill, svart hår og overdrevent trange bukser. Rektors emo er mer av typen for de som går i ullgenser og altfor store bukser fra bruktbutikker. Og enda deiligere, det er emo som er fri for gutter med 3D-briller som de har dyttet linsene ut av.

Undersjangeren Midwest-emo, ledet av band som Brave Little Abacus og American Football, har spredd seg fra college-scener gjennom internett og utover verden. Selv om sjangeren ikke er stedsbegrenset, bærer den preg av amerikansk gutte-kultur; du ser sjelden en dame i moshpitten på konsertopptakene deres. Den mystiske artisten Rektor fra Gudbrandsdalen er derimot noe helt nytt. Nå er vi vitne til fødselen av Innlandet-emo.

Rektor har IKT på timeplanen, for mixingen på dette albumet er sjokkerende bra. Gjør-det-selv musikk har vært et element i indie og rock siden sjangernes spede barndom, men et slikt prosjekt av et ett-manns-band har vært vanskelig å gjennomføre før digitale verktøy ble allemannseie. Selv om man merker at noen av låtene ikke er produsert i et profesjonelt studio, gir det også en sjarm til musikken.

Jeg blir våryr av kjærlighetslåtene «snill fyr:)» og «ER FU VÅKEN?», og jeg ber en stille bønn om at Rektor snart vil spille på festivaler. Disse låtene er perfekte for en gåtur hjem fra byen når det er lyst om natten, men de fortjener også en moshpit.

Albumet er fylt av følelser. Låta «lander alltid der jeg kommer fra» er en introspektiv bittersøt snart-sommersang. Rektor fanger følelsen av å være mellom barndom og voksenliv. En følelse av å være hjemme hos foreldrene og prøve et skateboard for første gang og gnagsårene du ender opp med.

Trondheims gater vil ikke være trygge nå som jeg, og forhåpentligvis en horde av studenter som savner å føle noe etter en lang vinter, kan høre på dette albumet imens de sykler på vei til å pilse i parken eller løper hjem fra fylla.