Gul, detaljert illustrasjon av en person og Hovedbygget på Gløshaugen, ved siden av lederen i Under Dusken.

Leder:

Innovasjon oppstår ikke i forelesningssalen

Om fritidsrom nedprioriteres i campussamlingen, vil Norge tape både økonomisk og innovativt.

Publisert

Campussamlingen er godt i gang. Tunga er allerede blitt ofret til fordel for campus Helgasetr, og Dragvolls absorpsjon nærmer seg med stormskritt. I takt med prosjektets fremgang stiger også diskusjonsmengden, blant studenter og ansatte så vel som i media – ikke minst i Under Dusken, og på det runde røde.

På Samfundsmøtet forrige lørdag ble vår kjære rektor Tor Grande, (rek)Tor Grande som han så fint ble kalt i arrangementstittelen, utspurt om campussamlingen av mange engasjerte studenter, inkludert undertegnede. I ettertid er det spesielt én detalj fra møtet som sitter igjen hos meg.

Et av poengene som ble gjort på talerstolen er at NTNUs fortrinn ikke er det akademiske. Vi ligger ikke i Ivy League-sjiktet på universitetslistene, med mindre du studerer marin teknikk. I skrivende stund ligger UiO på 119. plass globalt på rangeringen til QS. NTNU er nummer 267.

Men hva et eller annet utenlandsk konsulentselskap tenker om NTNUs plassering betyr fint lite i praksis. Vil man bli ingeniør i Norge, er det først og fremst hit man søker seg. Og innenfor andre fagområder er det få arbeidsgivere som bryr seg om man studerte i hjembyen til Reitan eller den andre kongen.

Likevel ble det meddelt at NTNU har et uhyre stort fortrinn fremfor andre universiteter i landet, kanskje til og med i verden: vårt enestående studentmiljø. Over hundre festglade linjeforeninger, en armé med tekniske og ikke-tekniske verv og ikke minst Samfundet. Måtte jeg velge igjen, hadde det ikke falt meg inn å lese pensum i den såkalte tigerstaden.

Disse er alle arenaer hvor studenter kan utvikle sine ferdigheter, ikke bare sosialt, men også faglig. Et ikke bare godt, men fenomenalt studentmiljø vil gjøre det mye lettere å prestere akademisk av grunner som kan marsjere under banneret «mental helse». Men mindre åpenbart enn det: Det er i den løsslupne fiklingen og mekkingen at innovasjon oppstår.

Om NTNUs ledelse vil formidle kunnskap «for en bedre verden», gjør de seg tjent med å prioritere plass og midler til beskjeftigelsene utenom studiet. En glad student er en produktiv student, og en produktiv studentmasse er noe av den sunneste maten man kan fôre den norske økonomien med.

Hvis disse produktive studentene da i tillegg har rikelig med plass på campus til å prøve ut sine kunnskaper på racerbiler, satellitter, filmkameraer, aviser, revyer, sensorer, entreprenørskap, droner og mye, mye mer – da kan magiske ting skje, og plutselig har man noe virkelig stort. En campus med plass til sosialisering er en campus med plass til innovasjon, og innovasjon er jo litt av poenget med NTNU.

Powered by Labrador CMS