Tidligere ekstremister på Samfundet: Mener det bygger på kvinnehat
En tidligere islamist og en tidligere høyreekstremist fortalte på lørdag Storsalen hvordan de ble radikalisert, og hvordan de kom seg ut. Begge mener synet på kvinner ligger til grunn.
– Jeg vet hvor stort og alvorlig problemet er. Jeg var trusselen, sa Sohail Ahmed.
Den tidligere islamisten fra London satt lørdag på scenen i Storsalen sammen med Evan McLaren, som tidligere var en del av den høyreekstreme alt-right-bevegelsen i USA. Begge har brutt med miljøene, og fortalte om prosessen.
Samfundsmøtet ble arrangert i samarbeid med Nasjonal støttegruppe etter 22. juli, som i år markerer at det er 15 år siden terrorangrepet. Generalsekretær Gro Lindstad ledet samtalen, som foregikk på engelsk.
Lindstad minnet om at terroristens manifest var rasistisk, innvandringsfiendtlig, og sterkt imot likestilling, feminisme og skeivhet.
– Det som sjokkerte oss for 15 år siden har sneket seg inn i politikken i mange deler av verden, sa hun.
Brente familiebildene
Ahmed vokste opp i London med foreldre fra Pakistan. Da han var seks år ble foreldrene radikalisert inn i salafismen, en strengt bokstavtro retning innen islam.
– Foreldrene mine tok hundrevis av familiebilder og brente dem. Jeg aner ikke hvordan jeg så ut som baby, fortalte han.
I moskeen lærte han at alle ikke-muslimer er onde, og at det pågår en evig krig mellom dem og muslimer som ham. Samtidig skjønte han allerede som niåring at han var tiltrukket av gutter. I moskeen hørte han hvilke straffer som ventet menn som elsker menn.
– Fra da av levde jeg med skam og selvhat.
Som ung bidro han selv til å radikalisere andre. En av dem reiste til Syria for å kjempe for IS.
– Han ringte meg derfra etter at jeg selv var avradikalisert. Det er noe jeg kommer til å bære med meg til graven.
Mente demokratiet var problemet
McLaren vokste opp i Pennsylvania. Som student mistet han følelsen av å være den smarteste i klassen, og usikkerheten fant etter hvert et utløp i politikken. Veien gikk via libertarianisme, som han ble interessert i etter USAs invasjon av Irak i 2003, og han hang seg omsider til ideen om at demokratiet selv var problemet.
– Jeg hadde kjøpt ideen om at det pågår en stor sivilisasjonskonflikt. All praten om menneskerettigheter og demokrati var for dumme, naive mennesker, sa han om tankegangen sin den gang.
Han ble etter hvert en del av alt-right-bevegelsen, og deltok i marsjen i Charlottesville i 2017. Kvelden før den store demonstrasjonen holdt bevegelsen et fakkeltog.
– Jeg sto ved siden av mens en gjeng av mine folk banket opp en hel haug med motdemonstranter. Og det likte jeg, sa McLaren.
Dagen etter ble en kvinne drept under demonstrasjonen.
– Da begynte jeg å miste smaken på det hele.
– Kvinnehatet er det grunnleggende
Begge mener synet på kvinner står sentralt i ideologiene de var en del av.
– Jeg tror kvinnehatet er det grunnleggende, sa McLaren.
Ifølge ham springer rasismen ut av en panikk for at hvite kvinner skal velge menn som ikke er hvite. Han mener mange menn står ved et veiskille når kjærlighetslivet går ned.
– Du kan si: Dette er noe jeg må finne ut av, og noe ved meg selv jeg må jobbe med. Eller så kan du si: Det er ikke meg, det er noe galt med disse kvinnene.
Ahmed fortalte at faren utsatte moren for vold, og at ideologien ble brukt til å unnskylde det. Selv kjøpte han aldri kvinnesynet.
– Jeg tenkte alltid: Hva om jeg var født som kvinne? Hva med søstrene mine?
Han mener både høyreekstremister og islamister ser på kvinner som et redskap for å føre slekten videre.
– De setter kvinner i en boks og sier at de er dronningen av den boksen. Men det er alt.
– Begynner med voldelige holdninger
I panelet satt også Oda Okkenhaug. Broren hennes, Emil, var 15 år da han ble drept på Utøya. Selv var hun 13.
Hun brukte mye tid på å forstå hva som skjedde. Hun leste vitneforklaringer og var til stede under rettssaken. Senere skrev hun om nynazistisk retorikk i masteroppgaven sin ved NTNU, og i dag jobber hun ved Falstadsenteret.
– Det begynner ikke med voldelige handlinger, men med voldelige holdninger, sa Okkenhaug.
Veien ut
Ahmed fortalte at han planla et angrep i detalj, men stoppet da han begynte å tenke på menneskene det ville ramme.
– Hva i all verden er det jeg gjør? Hva har jeg blitt?
Avradikaliseringen tok lang tid. Da terrorangrepet på Utøya skjedde i 2011, var han midt i prosessen. Han ble kastet ut hjemmefra og mistet alle vennene sine.
– Det er den beste avgjørelsen jeg noen gang har tatt.
For McLaren var det kona som begynte å stille spørsmål etter Charlottesville. Men selve bruddet måtte komme fra ham selv.
– Jeg tenkte og kranglet meg inn i det, men også ut av det.
– Ikke én har vist meg hat
Fra salen kom det spørsmål om hvordan samfunnet kan hindre radikalisering. McLaren mener ekstreme stemmer ikke bør få plass i mediene, men at man heller ikke skal ignorere dem.
– Hold dem ute av mediene, men ikke overse dem. Finn andre måter å nå dem på, sa han.
Ahmed vil ha mer filosofi inn i skolen, slik at barn lærer å diskutere de store spørsmålene og kjenner igjen konspirasjonsteorier.
På spørsmål om hva som gir dem håp, pekte McLaren på at ytre høyre ikke har fått flertall i noe land.
– Det betyr at det fortsatt finnes et stabilt flertall for demokrati.
Okkenhaug fortalte at hun var på Utøya 22. juli i år sammen med familien og datteren sin på to måneder. Der møtte hun mange overlevende og søsken som selv hadde fått barn.
– De er framtiden, sa hun.
Ahmed fortalte at flere som har overlevd terrorangrep, i dag er blant hans nærmeste venner.
– Hvis de ville hate meg, hadde de hatt all rett til det. Men ikke én eneste har vist meg hat. Jeg tror det sier noe om vår felles menneskelighet, sa Ahmed.