Kommentar 

Kunsten å pilse forsvinner

Først Barmuda, og nå Samfundet. Utesteder møter stadig på økonomiske problemer som kunne ha blitt løst med et par øl til.

Publisert

I fjor sommer var jeg på ferie med familien til ekskjæresten min. Broren og svigersøsteren hans er i slutten av 20-årene og er vant med en annen drikkekultur.

Først da paret kommenterte på dette, slo det meg at det finnes et drikkeskille. De kunne godt ta seg et par øl ute på balkongen mens de spilte kort i lunsjtiden. Da jeg nølte etter tilbudet om en øl, sa de opprørt at folk på min alder ikke tar seg en uformell, avslappet øl lenger.

Det kan jeg si meg enig i. Jeg har ofte hørt at folk rundt meg tenker at de enten skal bli fulle eller avstå. Stadig før en kveld ute blir jeg også spurt hvor mange øl jeg tenker å drikke. Men er dette noe som må planlegges?

Jeg liker glimtet i øynene til mine ølkamerater når vi diskuterer om vi skal forlate et utested, som tilsier: «én øl til da, kanskje?». Selv har jeg hatt mine perioder hvor jeg på andre siden av bordet holder en kopp te. Ja, de tilbyr det på Antikvariatet.

Jeg tror yngre generelt er mer opptatt av helsen sin. Alkohol er ikke sunt for kroppen, og det er heller ikke sunt å avhenge av øl som sosialt glidemiddel. Men jeg tenker at folk lett kan stenge seg inne, bli værende på rommet sitt hver kveld og rettferdiggjøre det som «self care». Jeg mener dette er klart verre for den mentale helsen.

Statistikken viser også at unge mennesker, spesielt etter pandemien, drar ut mindre. Dette har direkte påvirkning på økonomien til blant andre Studentersamfundet, som nå sliter økonomisk som følge av lave serveringsinntekter. Mitt første instinkt da jeg hørte dette var at vi må dra ut og drikke mer. Men det er dårlig lagånd å tvinge vennene sine til dette.

Jeg nekter selvfølgelig ikke for at det finnes grunner til å ikke drikke. Enten de er økonomiske, helsemessige eller at man bare ikke vil, skal man få lov til å slippe. Omstillingen kan regnes som en positiv utvikling av unges forhold til alkohol. Men som unge voksne har man ansvar for å forme det nye utelivet. Jeg vil ikke at disse møteplassene skal forsvinne helt.

Hvile er viktig. Etterpå kan man komme seg ut. Det er en tynn linje mellom å ta vare på seg selv og «toxic wellness». Som forbrukere har vi makt, og jeg sier at å dra og kjøpe en øl betyr mer enn å betale for drikke i glasset. Det er en god unnskyldning til å dyrke fellesskapet, å se folk ansikt til ansikt og bekjempe skjermtrettheten.

Poenget er ikke at vi må drikke øl, selv om jeg lar meg inspirere av holdningene til min nevnte eks-svigerbror og hans kjæreste om at en øl er like uforpliktende som å ta en kaffe med noen. Poenget er at vi må utvide sosialiseringstiden vår og ta litt av lommepengene for å støtte bedriftene som gir oss så mye. Vi blir ikke vel i hodet av å sitte hjemme i sengen og drøye tiden. Det er ute, rundt et bord med øl, te eller vann vi finner godt selskap, tilhørighet og latter.

Skriv til oss:

Ønsker du å ytre deg i Under Dusken?

Send ditt innlegg til debatt@studentmediene.no

Retningslinjer for debattinnlegg finner du her.

Powered by Labrador CMS