IKKE HØRT OM MANNSDAGEN: Kompisene Aron Fosseli Mørkestøl, Christian Smith-Tønnesen og Albert Møvik er godt kjente med movember, men var ikke klar over at det var mannsdagen i dag.

Dette sier studenter om mannsdagen

Den internasjonale mannsdagen markeres årlig 19. november. Formålet med dagen er å sette fokus på likestillingsutfordringer hos menn.

Publisert
Solvei Grande-Weberg og Knut Asbjørn Rolstadås synes mannsdagen er en fin mulighet til å rette fokus mot større problemer enn hva det vil si å være mann.

Ved spørsmål om mannsdagen svarer datateknologistudenten Knut Asbjørn Rolstadås og fysikk- og matematikkstudenten Solvei Grande-Weberg at de begge ikke har hørt om denne markeringen.

– Det hadde jo vært greit å ha litt mer fokus på problemer som rammer menn. Det er jo veldig mye større tabu å snakke om mental helse for eksempel. Selvmordstallene reflekterer dette, sier Rolstadås. 

Han mener det er fint å rette litt ekstra oppmerksomhet mot slike ting.

Grande-Weberg legger til at når målet er likestilling så bør fokuset være likt.

– Da er det ikke bare viktig å fremme kvinners utfordringer, men menns også, sier hun.

Når Rolstadås blir spurt om hva det vil si å være mann, svarer datateknologistudenten at det å være mann er det man gjør det til selv. 

– Hva som er å være mann for noen, kan være noe helt annet enn det er for noen andre. Så kan man heller bare bruke disse dagene til å sette litt fokus på større problemer man ser. 

Han forklarer at enda problemene ikke gjelder alle, så er det fint å belyse dem likevel.

Påvirkes av sosiale medier

Byggingeniørstudentene Marcus Malmsten Sandnes og Jesper Greve Brekke tenker også det finnes flere måter å definere hva det vil si å være mann. 

– Det kan være veldig mye forskjellig, men sånn stereotypisk føler jeg det er at man skal være maskulin, stor, sterk, og litt handy, sier Brekke. 

KAN SNAKKE SAMMEN: Jesper Greve Brekke og Marcus Malmgren Sandnes er gode kompiser og kan snakke med hverandre om det meste.

Brekke peker på at det kanskje også har blitt en mindre forskjell mellom menn og kvinner. 

– Man er mer behjelpelig hjemme og sånne ting.

Det har vært mye snakk om hvordan sosiale medier påvirker gutter og unge menn. Brekke og Sandnes tror fremstillingen av mannsidealet kan bidra til et dårligere selvbilde.

– Man ser jo bare glansbilder av folk. Man ser menn som klarer seg veldig bra, tjener gode penger og trener masse.

– Vi hadde en «movember»-aksjon nå nylig med linjeforeningen, der vi donerte en del penger, forteller Sandnes.  

Et pluss å benke 100 kilo

Studentene Aron Fosseli Mørkestøl, Christian Smith-Tønnessen og Albert Møvik har ikke hørt om mannsdagen, men er godt kjent med «movember». 

– Jeg prøver å gå med bart i november. Jeg liker å måtte være med på det, for det er en unnskyldning til å prøve ut å spare bart. Det er mitt bidrag, sier Smith-Tønnessen med et smil. 

Møvik støtter «movember», men er ikke aktivt med i år. 

– Jeg var med i fjor. Da var jeg i militæret, så da tenker jeg at det er greit, men ikke her.

Mørkestøl trekker fram selvmord som den viktigste tematikken å ta opp på mannsdagen. 

– Det er veldig mye fokus på studiepress og sånt, men ikke så mye på selvmord, som er veldig høyt blant menn. 

Guttene er enige at det ikke finnes noen fasit på hva det vil si å være mann.

– Jeg har egentlig ingen definisjon på det, annet enn å være den utgaven av seg selv, sier Møvik. 

Smith-Tønnessen skyter inn fra sidelinjen: 

– Det er alltid et pluss å benke 100 kilo da, når man er mann. 

En spennende, men provoserende debatt

En fullsatt sal var samlet på Studentersamfundet onsdag kveld for debatt rundt hva det vil si å være mann i 2026. 

Debatten med navnet «Den moderne mann» engasjerte mange, og det er tydelig at det er flere som interesserer seg for diskusjonen rundt menns plass i samfunnet. 

BRA MED FAGFOLK: Ada Franscisca Koperska-Belanger og Vebjørn Tandberg mener man kan si mye om politikere, men de er ikke alltid fagfolk.

Her møter vi på studentene Ada Franscisca Koperska-Belanger og Vebjørn Tandberg som henholdsvis studerer sosialantropologi og filmvitenskap.

De syntes debatten var spennende, men også provoserende.

– Jeg skjønner at man må tåle å høre andres mening enn det du selv er vant med. Men noen ting som ble sagt  gjorde meg definitivt veldig irritert, sier Koperska-Belanger. 

Samtidig syns de det var bra at panelet ikke bare bestod av politikere, men også fagfolk.

– I debatter så er det ofte kun politikere, og da blir det mye av høyresiden mot venstresiden. Jeg liker jo politikk og engasjerer meg i det, men det er greit å få noen som faktisk kan noe om temaet. Man kan si mye om politikere, men de er ikke alltid fagfolk.

Tandberg forklarer at han synes det å være mann er å være imøtekommende.

– Folk er så sykt dårlige på å faktisk bry seg om vennene sine for eksempel. Men så lenge man er nysgjerrig og imøtekommende så tror jeg det kan gjøre en stor forskjell for veldig mange.

Et paradoks

Panelet besto av Truls Olufsen-Mehus: Første nestleder i partiet Konservativt, Espen Agøy Hegge: KrFs byråd for sosiale tjenester i Trondheim, Jørgen Lorentzen: statsviter og kjønnsforsker, Kenneth Kjelsnes: Nestleder Trondheim SV og Egil Swan Heistad: Førstekandidat på Rødts kommuneliste.

SAMLET TIL DEBATT: Samfunnsdebatten rundt menn, gutter og kjønnsroller opptar mange om dagen, og dette var også temaet for årets siste onsdagsdebatt på Studentersamfundet.

Kjønnsforsker Jørgen Lorentzen beskriver et paradoks i måten unge menn snakker om psykisk helse og selvmordstanker.

– Hvis jeg snakker med unge menn og spør dem hva de ville gjort dersom kompisen kom til dem med problemer, så svarer de at de selvfølgelig ville støttet ham. Men hvis jeg spør om de ville gått til kompisen sin for hjelp, svarer de at de ikke ville ha sagt noe.

Ifølge forskeren viser disse samtalene til noe av kjernen i problemet med kulturen rundt unge menns psykiske helse.

– Det er vanskelig for unge menn å tenke at de selv skal snakke om ting, eller at de selv skal søke hjelp for å bearbeide problemene de sitter inne med.

Nestleder i Konservativt, Truls Olufsen-Mehus, mener derimot at det er andre grunner til at psykisk helse blant menn har blitt til et samfunnsproblem.

– Jeg tror dette henger sammen med det grenseløse samfunnet vi lever i. 

Han legger til:

– Man har mistet de objektive rammene. Unge menn savner tydelige grenser og retning; «Vis meg hvordan jeg skal leve.»

Overflod av alfahanner 

Egil Swan, ordførerkandidat for Rødt i Trondheim, er uenig i at dette er noe unge menn trenger.

STORT ENGASJEMENT: Flere i salen hadde spørsmål til paneldeltakerne på slutten av debatten.

– Jeg mener at gode, mannlige rollemodeller viser nysgjerrighet, åpenhet og respekt i møte med andre mennesker.

Når det gjelder sosiale medier, er Swan bekymret for mengden av populære mannsfigurer med et konservativt standpunkt.

– Problemet med sosiale medier i dag er ikke nødvendigvis kvaliteten, men kvantiteten av folk på høyresiden med «alfa-hann»-teorier. De på venstresiden gjør en like god jobb med å fronte sine verdier, men de er ikke like mange.

Ordførerkandidaten kommer til slutt med en klar samfunnsoppfordring.

– Hvis alle bare kan se hverandre som de menneskene vi er, så kommer vi til å ta store steg.

Powered by Labrador CMS