Anmeldelse

Four Tet - Three

Four Tets tolvte album er akkurat så vakkert, drømmende og variert som man kunne håpe.

Publisert Sist oppdatert

Det har gått 4 år siden Kieran Hebden aka Four Tet ga ut plate, og siden da har det skjedd en del for den produktive DJ-en og produsenten. Megaturneer med stjerner som Skrillex og Fred again, utallige remikser og en krangel med hans tidligere plateselskap Domino Records har krevd mye av oppmerksomheten.

Men nå er endelig Four Tet aktuell med albumet Three. Her går han tilbake til hiphop- og folkrøttene, i motsetning til det forrige albumet Parallel som var tydelig inspirert av garage og house. Første låt, singelen «Loved», åpner eksempelvis med boombap-trommer som får følge av svevende synter og brusende bass. Med spredte vokalsampler og lydeffekter som minner om torden får denne låten også et veldig organisk folk-preg.

Akkurat som kollasjen på albumcoveret er Three en mangefasettert musikalsk opplevelse. «Gliding Through Everything» åpner med et virvar av plingplonglyder, som fortsetter gjennom låten med innslag av atmosfæriske droner. Tempoet tar seg opp på neste låt, «Storm Crystals», der vinylknitring, boblende synter og lofi-trommer skaper en koselig, om noe fremmed stemning. Det er litt samme følelsen som når man kommer hjem til hybelen etter en lang ferie og alt virker både kjent og ukjent på samme tid.

På samme måte eksisterer  Three i ambivalensen mellom det velkjente og eksperimentelle. «Daydream Repeat» åpner med en drivende hihat-rytme og dempet bass, men før man vet ordet av det introduseres en forvrengt gitar som strekkes til det ugjenkjennelige. Med dagens adrenalinsøkende elektronikascene i bakhodet skulle man forvente et basstungt drop på dette punktet i låten. I stedet blir man servert krystallklare, vakre harpetoner som kunne vært tatt rett ut av lydsporet til en meditasjonsvideo. Ved å leke med forventningene til lytteren på denne måten gjør Four Tet musikken enda mer interessant.

Lydbildet er veldig konsistent, selv med det omfattende lappeteppet av sjangre som blir presentert. «Skater» har utstrakt bruk av gitar, og høres ut som en blanding av drømmepop og grungen til Nirvana. Mens avsluttende «Three Drums» er 8 minutter med euforisk breakbeat, og fungerer som en pangavslutning på albumet.

Det er spennende og revitalisert Four Tet vi får høre på Three. Med en kort lengde på 8 spor, leverer Four Tet et konsist prosjekt som står veldig sterkt i albumkatalogen.

Powered by Labrador CMS