Oli XL - Lick The Lens – Pt.1

De aller fleste kjenner nok Oli XL monikeren vagt igjen fra TikTok. «Heretic», hans rent guffne bidrag til 2017 ambient låtsamlingen Mono No Aware, kapret oppmerksomhet som perfekt lydspor til enhver «creepy cryptid caught on camera [NO AI, FAKE BODY]» og «backrooms layer 118 explained»- video. 

Av de som er spesialinteresserte for dekonstruert klubbmusikk og eksperimentell breakbeat sjangermiksing derimot, så har Oli XL aka svenske Oliver Sehlstedt vært en av de mer spennende navnene å følge med på i nyere tid. Det er i det minste hva jeg ville sagt, om det ikke var slik at han har vært så god som død siden 2021. Sist vi hørte fra han slapp han låta «Go Oli Go!», som viste å være hovedsingelen til hans nye album (eller i alle fall første halvdel) hele 4 år senere: Lick The Lens – Pt.1. 

«Go Oli Go!» var en slager da den først kom ut, og det er godt å høre at resten av Lick The Lens følger mye av de samme musikalske ideene som låten etablerer. Det virker som Oli skjønte at han har kommet innpå noe ordentlig godt med denne mer høypolerte og gøyale tagningen på mer poporientert UK Bass, og kjørte fullt ut for denne albumlyden. Oli XL har ingen intensjon av å stoppe nå som han endelig er i gang igjen.

Albumets største styrke er den helt fabelaktige produksjonen til så å si enhver tid. Åpningssporet «MUTE THE WORLD» sparkes i gang med sprøe digitale lyder, som om albumet er en maskin som starter opp. Den finner så en spisset groove av trommer, gitar og en kjølig bris av glitcher og laserlyder som bakteppe for gjestevokalist Valeria Litvakov og Oli sine høyprosesserte vokaler. 

«Can’t go to the club, so I guess I'll go to the record store» snakke-synges her med et lurt smil. Vokalene og lyrikken til Valeria og Oli transformerer låten til klubbmusikk som er for avslappet for dansegulvet, til tross for hvor spenstig og hyperaktivt lydbildet er. Denne kontrasten er helt fabelaktig. 

Andre tydelige høydepunkt er «NOSEBLEED MELODY» som har et sjeldent bidrag fra Drain Gang medlem Ecco2k, og «LOVE & POP» med Chanel Beads. Førstnevnte har albumets mest hypnotiserende groove og flyt. Låten beveger seg som en selvsikker, men likevel søt robot som trasker ned gaten (tenk han lille oransje fra Love Death & Robots), før lydbildet brytes opp for å gi plass til Ecco sitt intime vers. 

«LOVE & POP» derimot er et sikkert forslag som et av årets beste elektronika låter. Absolutt alle av de beste komponentene til Lick The Lens kommer sammen i perfekt harmoni her. Det er en pur pop låt som blir vrengt ut og inn og ut igjen via Oli sin produksjon, med et høyt tempo som aldri letter opp og et lekent humør som flørter med «kawaii» estetikk.

Det tok noen år, men Oli XL har gjort alt annet enn å skuffe med den første halvdelen av Lick The Lens. Albumet er som et kaleidoskop av konstant utviklende maskineri, mens smart låtskriving og repetitive hooks reimer inn alt kaoset. Det er nesten kriminelt å få så godt produsert og deilig mikset elektronica så sjeldent, så det er godt å vite at Oli allerede har annonsert at andre halvdel av Lick The Lens kommer senere i år en gang. Får bare håpe at den andre delen av albumet lever opp til den nye standarden han har etablert.

LES OGSÅ:  ULD i Nidarosdomen