Anmeldelse

SKULK – A State of Noise

Et dualistisk debutalbum om drømmer og fortid, servert med en god dose frustrasjon.

Publisert

Det Trondheimsbaserte rockebandet SKULK ble dannet av tre kompiser i 2024, og har allerede rukket å sette sitt preg på Trondheim. Bandet har blitt listet av NRK P3 Urørt flere ganger, og scenene på Lokal, Havet, Tyven og Samfundet har fått føle på bandets energi. 

SKULK blander tunge riff med lett og melodisk vokal, og resultatene er en unik, men på et vis velkjent, sound. Man hører innflytelse fra band som Metallica og Alice In Chains, samt innslag fra Radiohead og Muse. Selv skriver bandet at musikken deres er laget for scenen, og det er lett å se for seg en ganske grei moshpit til flere av låtene.

«Chapter Two (Hey You)» åpner albumet. Låten begynner med en enkel basslinje, men bygger seg opp til du vet nøyaktig hvem du har med å gjøre. En røff, men uanstrengt vokal gir låten særpreg. Mot slutten styrter låten inn i en akkurat passe tung breakdown, og med det er tonen satt for resten av albumet.

Drømmer og fortid går igjen i låtene. «Childhood Dream» har et lekent uttrykk og utforsker følelser rundt en tid da «tomorrow was far away» og livet var enklere. Låten «Ylixun» har en melankolsk tilnærming og deklarerer at «nothing is the same as it was anymore». I etterkant blir man sittende og tenke tilbake på barndommens simplisiteter.

I motsetning til låtene om bedre tider, er stemningen i «Blue Eye» amper. «I wanna give you a blue eye» synges i refrenget. Om det er sjefen, samfunnet eller bare en vilkårlig drittsekk man er forbannet på er ikke det som er viktig her. Det sies at vold aldri løser noe, men denne låten er skummelt overbevisende i motsatt retning.

Frustrasjonen er rettet mot samfunnet da bandet tar opp tråden igjen i «Again Today». Linjer som «The world is drowning in mistakes» og «I’m sick of lies and disregard» i selskap av intens vokal uttrykker kritikk av mye av det som er gærent her i verden.

Avslutningsvis hører vi låten med det gåtefulle navnet «10.4». Låten begynner rolig med melankolsk gitarspill og en myk vokal, men låten tar til styrke for å avlevere et repeterende budskap om hvordan valgene dine har formet den du er i dag, på godt og vondt.

SKULK har gitt oss et kort, men raffinert debutalbum hvor hver låt har sin plass. Litt som en godtepose med bare de beste bitene. Med solide riff og drømmende melodier mestrer bandet en dualitet. Musikken deres er atmosfærisk og ekte, samtidig kan den aldri kalles for noe annet enn ordentlig deilig rock.

 LES OGSÅ: Hayley Williams – Ego Death At A Bachelorette Party

Powered by Labrador CMS