Skepta - The Fork and Knife 

Det har nå gått hele syv år siden rapperen slapp sitt forrige soloalbum, to år siden første singelslipp, og en lang måned siden datoen for albumet ble offentliggjort. I likhet med forgjengeren Ignorance Is Bliss viser The Fork and Knife en enorm musikalsk bredde, hvor Skepta med glans sjonglerer både sjangre og språk sammen med en rekke gjesteartister. 

Gjennom 15 låter byr albumet på alt fra klassisk grime til pop-rap, melodiske toner, samt sidespor innom lydbilder hentet fra andre sider av Atlanteren. Sistnevnte kan en klart spore i det kjærkomne samarbeidet med den amerikanske rapperen Project Pat på «Cold Shower». Dette er en låt som trygt kan falle inn under kategorien Memphis rap, hvilket flere mener er beslektet med grime. 

Skepta anerkjennes kanskje ikke som en av grime-scenens gudfedre, men han har utvilsomt vært en av industriens største profiler siden debutalbumet Greatest Hits i 2007. Tituleringen av nevnte album sier mye om rapperens selvgodhet allerede i ung alder. Arrogansen har absolutt ikke forsvunnet nå nesten 20 år senere hos den selvutnevnte kongen av grime.

Det tydeligste eksempelet på dette finner en i låten «Currency», hvor han blant annet sier «I never accepted the MBE / But you better say sir when you're saying my name». Beaten er som tatt ut av A$AP-diskografien, et rappekollektiv Skepta har samarbeidet mye med tidligere. Låten utpeker seg ellers som et av høydepunktene fra albumet. 

I tillegg til de tre singlene «Gas Me Up (Diligent)», «Innocent Smile» og «Pandora's Box» har Skepta lånt med seg ytterligere to låter i «Victory Lap» og «Chippie» fra tidligere samarbeid med henholdsvis DJ-en Fred Again.. og den fransk-malisiske popsangeren Aya Nakamura. 

Internasjonale innslag i Skepta sin diskografi er heller ikke noe nytt, og var noe en allerede kunne høre på EP-en All in som kom i 2021. Rapperen viste både da og nå at han mestrer både spansk og fransk.

Låten «Revenge», sammen med nevnte «Pandora's Box», gir tydelige assosiasjoner til albumet Blacklisted fra 2012. Den nedtonede låten fremstår personlig, selvransakende og reflekterer over rapperens reise til toppen. «I'm not an MC, I'm a locksmith / I spit bars and I open doors» sier han før linjene flyter over i det som trolig er et gammelt taleopptak, et virkemiddel som var i bruk allerede på debutalbumet.

En kommer ikke utenom låten «Belly», som er en klar hyllest til grime-røttene og har en stor besetning. Her opplever lytteren nostalgi gjennom gjensyn med de gamle traverne Jme, Frisco og Bossman Birdie. Samtidig er det forfriskende at relativt mindre kjente rappere som Kibo og Queenie også har fått plass her. 

Låten som trolig vil få mest oppmerksomhet fra albumet er «Broken Hearts». Her har han fått med seg store navn i Jorja Smith og Central Cee på det som er en trygg pop-raplåt som favner et bredere publikum.

Samlet sett virker The Fork and Knife å være et gjennomtenkt og godt album med substans. Selv i godt voksen alder er Skepta absolutt ikke tom for lyrisk versekunst, og for den altetende kan albumet konsumeres både med ørene og med kniv og gaffel.

Tøyen Holding er fortsatt rause med sausen