Anmeldelse

Aiming for Enrike - Empty Airports

Aiming for Enrike vender hodet oppover og menger seg blant skyene

Publisert Sist oppdatert

Det er hele tre år siden sist gang Aiming for Enrike var ute med kraftsalven Music for working out - en plate som gikk i høygir fra start til slutt. Bandet har siden starten i 2012 vist en enorm teft for å lage teknisk, men også svært dansbar musikk. Med Empty Airports får vi derimot et ganske annerledes prosjekt: Med deres siste album tar nemlig Simen Følstad Nilsen (gitar) og Tobias Ørnes Andersen (trommer/synth) ned tempo et par hakk og leder oss igjennom en 75 minutter lang dagdrømmesyklus.

Plata åpner med den monumentale «Airports». De tre sammenhengende låtene byr på en høytsvevende reise der bakke og landskap gradvis åpenbarer seg. Til svellende synthezisere, og kløktig gitarspill legges i stor grad føringen for resten av det en time og 15 minutter lange albumet. Fra vemodige «Slopes» til surklende bass i «System 0», manøvreres vi gradvis gjennom en musikalsk reise utenom det vanlige.

I likhet med forrige album, Music For Working Out, har Empty Airports en tydelig tematisk flyt. Tittelen inviterer til mange ulike tolkninger, men det er i stor grad mystikk som preger lytteopplevelsen. Tittelen henspiller også på disassosiasjonen som mellom det store og det lille: nesten som å stå alene på en forlatt flyplass. Det er denne disassosiasjonen som gjenspeiles så godt i de store dynamiske skiftene, gjennomgående på Empty Airports.

Den tidvis vemodige stemningen Empty Airports byr på, er også en full av angst, som i låta «Square Machine». Her når albumet et av sine klimaks i et sammensurium av ulike rytmiske og melodiske tema som veves sammen, før det med ett opphører. Det er nettopp den sylskarpe musikalske presisjonen som også gjør Empty Airports til en såpass spennende reise hvor ulike musikalske ideer kommer og går i en håndvending. En annen låt der de musikaliteten får briljere fritt er «Feel No Threat/Absent Lovers» med et gitarriff som kunne vært hentet rett ut fra King Crimsons «Beat» - dette er et av albumets klare høydepunkt.

Med en spilletid på 75 minutter er Empty Airports en doning av et album. Hvordan man tilnærmer seg albumet avgjør derfor hvordan opplevelsen blir. Den lange spilletiden må likevel sies å gi en avkastning. Aiming for Enrike er kanskje bare en duo, men at de makter å bære et album i over en time er et testament på deres allsidighet.

Man sier en drøm kan føles som en evighet, men i virkeligheten bare varer i syv sekunder. Med Empty Airports kan det sies å være akkurat det motsatte: For med ett er den lange reisen over.

Powered by Labrador CMS