Anmeldelse

Kappekoff – New Spring

Kappekoff balanserer uanstrengt på linja mellom behagelig og engasjerende.

Publisert

New Spring markerer uten tvil et temposkifte for Kappekoff. Etter å ha gjort suksess med pop-inspirert elektronika, er uttrykket myknet opp på dette nye knippet med låter. Borte er de glitrende og skinnende instrumentene - støvete synther, gamle trommemaskiner og vinylstøy har tatt over. «Ut med det nye og inn med det gamle», som enhver lofi-produsent antageligvis har sagt på et punkt.

 «All Good Now» åpner prosjektet med et atmosfærisk lydlandskap, før en trommegroove bryter gjennom som en perfekt kastet fiskesprett over blikkstille vann. Gjestevokalist baby b beveger seg lekende lett gjennom låta, og får virkelig skinne på dette sporet. En annen vokalist som får malt fargerike bilder på dette prosjektet er Vuyo. Rapperen er godt vant med disse retroinspirerte lydlandskapene etter flere samarbeid med superprodusent Ol’ Burger Beats og neo-soulstjernene i GiddyGang. Vi får imidlertid høre han i en ny drakt på «That Way», der forvrengninger og effekter på vokalen minner om noe man kunne hørt på et Kendrick Lamar- eller Mac Miller-prosjekt. Forfriskende!

 LES OGSÅ:  Black Classical Music: en musikalsk smeltedigel der livets sider skildres. 

EP-ens desiderte høydepunkt kommer i form av låta «Another» med Ivan Ave. Over et teppe av vinylstøy og myke synther, danser bassen rundt trommene gjennom låta. Det er med andre ord et perfekt landskap for Ivan Ave å flyte over. Gjesteartisten leverer en karismatisk og rett og slett råkul fremførelse, i kjent stil. En undervurdert ferdighet blant musikkprodusenter er å velge sine samarbeidspartnere med omhu, og det gjør Kappekoff uten tvil på New Spring. Om det er rapp, sang eller medproduksjon gjestene bidrar med, gjør de det gjennomgående med stil.

Et annet gjennomgående aspekt i dette prosjektet er 80-tallsreferansene. Synthene, trommemaskinene og effektene som er brukt i flere av låtene oppsto alle rundt dette fargerike tiåret. Spesielt «Questionnaire» med Kristoffer Eikrem bærer dette preget. Selv om uttrykket på ingen måte minner om A-ha eller The Weeknd, sitter jeg igjen med en liten følelse av å være forsynt av tiårets lydbilde. Samtidig kan man argumentere for at Kappekoff gir disse elementene nytt liv i låtene sine, og det er mer enn nok å bli glad i på dette prosjektet. Dersom myke synther, støvete trommer og flytende vokalopptredener er din greie, er denne EP-en utvilsomt for deg. Om ikke annet er det gøy å kunne ta seg en kaffekopp med Kappekoff spillende i bakgrunnen.

LES OGSÅ: HELLMODE:  Skatepunk for oss med flyskam.

Powered by Labrador CMS