Westside Gunn - And Then You Pray For Me

Oppfølgeren til Pray for Paris går i en annen retning med mer trap enn man har hørt før fra Westside Gunn

Andreas Johnsen Journalist

Publisert torsdag 19. oktober 2023 - 16:36

Om du forventet at And Then You Pray For Me skulle høres ut som en direkte fortsettelse av sin 2020 forgjenger Pray for Paris vil du nok bli skuffet. Westside Gunns nye prosjekt lener mer mot en trap-mixtape enn rapperens mer standard boom bap-album.

Etter introsporet «FLYGOD DiD» kommer låten «Mamas PrimeTime» med JID, Conway the Machine, og Cartier A Williams. Låten er en de beste på albumet og er en glede for alle som har forelsket seg i den klassiske boom bap-Gunn. JID rapper et ekstremt bra vers med en rolig og sylskarp flow over en grumsete beat. Låtens råe grumsete følelse er nok det de fleste Griselde-fans hadde forventet albumet skulle bestå av.

På neste låt kommer albumets første trap-låt, en beinhard start. Over instrumentalen produsert av Tay Keith rapper Griselda trioen Westside Gunn, Conway the Machine, og Benny the Butcher. Her leverer alle tre rappere harde vers over en hjemsøkende trap-beat.

«Suicide in Selfridges» er en ekstremt stereotypisk Westside Gunn låt. Med låten produsert av Conductor og en feature fra DJ drama er alt tilrettelagt for at Westside gunn kan gjøre det han gjør best, rappe om penger og vold mens han spyr ut adlibs.

Stove God Cooks er en som har fått mye spilletid på albumet og er featured på 5 av 21 låter. Hans beste tilskudd kommer nok på låten «KITCHEN LIGHTS»: en beat uten trommer som sampler en engleaktig instrumental. Her både rapper Stove God Cooks vers og synger refrenget. En annen låt Stove God Cooks er på er «JD Wrist», en trap-låt med Trap-A-Holics og Estee Nack, noe som ville vært en kul låt dersom vi hadde sluppet Estee Nack sin hviske-flow.

Albumet føles som en blanding av Pray for Paris og en trap-mixtape fra sent 2000-tallet. På en time og femten minutter gir albumet noe for de fleste rap-entusiaster. Westside Gunn leverer råe boom bap låter i kjent stil. I tillegg leverer han godt på trap beats, selv om hans sterke side aldri kommer til å være trap. Han gjør det også vanskelig å overse trap delen av albumet når han får med seg navn som Jeezy og Rick Ross. Albumet er nok ikke et av Westside Gunns beste verk, men det sier lite etter en så sterk karriere som han har hatt. Rapperen har sagt at dette vil være hans siste store studioalbum, og jeg mener dette er en verdig avslutning på en rekke fantastiske album.