Uovervinnelige Robyn

UKA Konsert – 12 oktober – Dødens Dal

Førstenevnte spilte en helt fantastisk konsert på Samfundet tidligere i år og forventningene til gutta var derfor skyhøye. Dessverre er nok teltet i Dødens Dal en litt for stor arena for skjør vokal og skranglete instrumenter. John Olavs intense tilstedeværelse kommer best til syne i tettere lokaler. En del låter faller derfor igjennom, og materiale fra første album ender ofte opp som meget anonymt. Ikke fordi musikken er dårlig, men fordi den gode kontakten mellom aritist og publikum mangler. I slike sammenhenger er det betryggende at John Olav Nilsen & Gjengen har noen meget gode låter fra første albumet på lager. «Diamanter og Kirsebær» og «Hull i Himmelen» forsvarer lett en opptreden på en alt for stor scene.****

SE BILDENE FRA KONSERTEN HER

Foto: Mads Schwencke, Under DuskenJOHN OG GJENGEN: Dødens dal ble litt for stor for John Olav Nilsen og gjengen hans.Når det er sagt. John Olav Nilsen & Gjengen fungerte jo bare som oppvarmere, og således meget gode oppvarmere. Det er langt i fra komplett, men slik skal det tross alt være. Etter oppskriften er det jo Robyn som skal stjele showet. Og det gjorde hun!

Dama fra nabolandet kjører i gang med låtene «Time Machine» og «Fembot». Ikke overraskende har hun et fast grep om publikum fra første stund. Mens John Olav, til tross for ekstrem tilstedeværelse, slet med kontakten, er Robyn beviset på at man trenger noe mer. Om det ligger i låtene eller flørtingen med publikum vites ikke, men det ble med ett tydelig at Robyn var helt riktig for teltet i Dødens Dal.

Med kontakten på plass kan Robyn gjøre som hun vil, og alle låtene som fyres i gang fungerer svært godt. Til og med en rolig og repetitiv sang som «We Dance To The Beat» fungerer bra. At Robyn har en helt spesiell evne til å la seg rive med av egen musikk er nok noe av grunnen. For den spesielle, men veldig kule dansen smitter over på publikum foran scenen. Den gode stemningen skades heller ikke av at Robyn så kjører på med mer velkjent materiale og blant mange høydepunkter, var nok låta «Indestructible» det klart største.

Det er også deilig at Robyns stjernenykker er såpass nedempet at hun ikke venter i timesvis før hun går på scenen. UKA skal ha skryt for nevnte, da dette forbedrer konsertopplevelsen betraktelig. En dobbelbooking har ofte usikre momenter ved seg, men konserten på tirsdag bød verken på dødtid eller mangel på underholdning.

En liten demper på stemningen var likevel at lyden til tider var noe lav. Undertegnede stod et stykke bak i teltet, men det må da være mulig å skru opp volumet ett par hakk?

Robyn stod frem som den superkvinnen hun er. Gjengen lurte i kulissene.