Fem filmer som forlenger sommeren

Noen filmer har en egen evne til å fange følelsen av sommer – langsomme dager og en magisk følelse av at alt kan skje. Dette kan være redningen på en grå høstdag; et lite pusterom der du kan hente frem sommeren igjen, selv når virkeligheten utenfor vinduet er mer ruskete enn romantisk.

Before Sunrise (1995)

Det er umulig å snakke om sommerfølelse på film uten å nevne Before Sunrise. Richard Linklaters klassiker er enkel i form, men enorm i opplevelse: To fremmede møtes på et tog, hopper av i Wien og tilbringer natten vandrende gjennom en by de ikke kjenner. Det er som om tid og sted opphører og det bare er de to, samtalene deres og de tilfeldige øyeblikkene som fyller verden. 

Den handler om å være i en fase av livet der alt føles åpent, der du kan hoppe av toget og følge magefølelsen og der samtaler med en fremmed kan føles livsforandrende. Det er sommerens essens: friheten, spontaniteten og den bittersøte vissheten om at alt er midlertidig. Perfekt å se når du lengter etter følelsen av sommer og frihet midt i et overfylt semester.

Call Me by Your Name (2017)

Hvis Before Sunrise er en samtale i skumringen, er Call Me by Your Name en hel sommer. Luca Guadagnino tar oss til Nord-Italia på 80-tallet, inn i et hus hvor solen alltid står lavt. Folk drikker aprikosjus ved lange bord og sykler gjennom grønne landskap som om tiden ikke finnes. 

Historien om Elio og Oliver er både lidenskapelig og sår, og det er nettopp kombinasjonen av sanselig nytelse og uunngåelig avskjed som gjør filmen til en perfekt sommerfilm. 

Det er en film om å finne seg selv, og om å bli formet av møter og erfaringer som for alltid blir en del av deg. Det er en påminnelse om å kaste seg ut i det ukjente, selv om man vet at det kan gjøre vondt. Og la oss være ærlige: Det er få ting som får en mørk høstkveld til å føles varmere enn å se Timothée Chalamet spise en fersken i et rom badet i sollys.

Reprise (2006)

Joachim Triers Reprise er kanskje ikke en klassisk sommerfilm, men den har en energi og en driv som føles som sommer. Den følger to unge, ambisiøse forfattere i Oslo og deres vennskap, drømmer og desperasjon. Filmen fanger følelsen av å være ung og på vei ut i verden – full av håp, men også med en gnagende frykt for å mislykkes. 

Som student er det lett å kjenne seg igjen i presset om å prestere, den kreative lengselen og alle de store eksistensielle spørsmålene som dukker opp når du egentlig bare skal skrive en oppgave. Samtidig har filmens form en letthet og lekenhet – den hopper mellom drøm og virkelighet, mellom minner og fremtidsfantasier – som gjør at den aldri føles tung. 

Reprise minner oss om at selv når livet føles uoversiktlig, kan det fortsatt være lyst og vakkert.

Herman (1990)

Dette er kanskje en litt uventet film å trekke frem, men Herman, regissert av Erik Gustavson, er en norsk perle som fanger den bittersøte følelsen av barndommens sommer. Den handler om Herman, en gutt som begynner å miste håret og dermed også deler av sin barnlige uskyld. 

Det er en film om å vokse opp, om de små og store krisene som føles enorme når man er liten, men samtidig om hvor trøstende sommerens rutiner og nabolagsliv kan være. Det er en film som varmer, selv når den gjør litt vondt. Den har også det lille ekstra: Den klare Oslo-sommeren, de små detaljene og de menneskelige møtene.

Moonrise Kingdom (2012)

Wes Andersons Moonrise Kingdom er kanskje den ultimate filmen for å forlenge sommeren. Den handler om to barn som rømmer sammen, men filmen er like mye en kjærlighetserklæring til sommerleir, barndommens eventyr og følelsen av at alt er mulig. Den er gjennomsyret av Andersons estetikk: Symmetriske bilder, sterke farger og en humor som både er tørr og varm.