25 millioner tapt hvert år

Håkon er student i Trondheim, og har tatt buss uten billett i over tre år.

– Jeg tar bussen mindre enn før, så nå kjøper jeg enkeltbilletter i ny og ne. Men jeg har sneket i kanskje tre år tidligere.

Han peker på økonomi som den viktigste årsaken til at folk sniker.

– Det er sykt dyrt, nesten dobbelt så dyrt som andre steder i landet. Jeg har vært her i noen år og opplevd at det på lang sikt lønner seg å snike.

Fordi man kan bli bøtelagt for å snike på bussen, har Under Dusken valgt å delvis anonymisere Håkon.

Udramatisk, men kleint

Når Håkon blir stoppet i billettkontroll, sier han at situasjonen som regel er udramatisk, selv om det føles ubehagelig.

– Jeg er blitt tatt tre ganger. Det er litt kleint, men det har gått fint. Jeg har ikke billett, så da tar jeg boten. Å løpe vekk hadde vært enda kleinere.

Han forteller at den ene gangen han ble tatt, var det av en sivilvekter.

– Jeg har opplevd sivilkontroll. Jeg satt på bussen og en fyr viste meg identifikasjon, og så spurte han om billett.

Håkon forteller at mange rundt ham gjør de samme hverdagsvurderingene før de tar bussen.

– Jeg kjenner mange som sniker, og det handler om økonomi. En billigere studentbillett kunne ha løst mye. Det er rart at det ikke finnes i en by med så mange studenter, sier han.

Håkon er nemlig ikke den eneste. På Facebook kan man finne «Meldegruppe billettkontroll Trondheim», en gruppe der folk kan melde ifra dersom de oppdager vektere på buss i Trondheim.

– Jeg bruker den noen ganger, men legger ikke ut noe selv. Det er en egen kultur der, forteller Håkon.

Millioner tapt årlig

Arne Moe, direktør for kundeopplevelser i ATB, forteller at antall reisende uten gyldig billett har gått ned. Selskapet har hatt over 42 millioner påstigninger siden nyåret. Moe forteller at det totalt er blitt kontrollert over 250 000 reisende i år.

– Tallene våre viser at om lag 4,5 prosent av de kontrollerte reisende så langt i år har manglet gyldig billett.

Til tross for den positive utviklingen taper ATB og deres kunder fortsatt på at enkelte velger å snike.

– Vi estimerer at rundt 25 millioner kroner går tapt i året, om vi kun ser på antallet som reiser uten gyldig billett. Alle billettinntekter går tilbake til kollektivtilbudet. Mindre sniking ville betydd mer penger til flere avganger og et enda bedre tilbud, forklarer Moe.

Ifølge Moe jobbes det aktivt med nye metoder for kontroll og digitale tilbud for å redusere sniking og senke terskelen for å kjøpe billett.

– Vi har økt antallet kontroller og bruker flere metoder – både vanlige billettkontroller og kontroller på holdeplasser der hele bussen sjekkes. I tillegg gjennomfører vi informasjonskampanjer og jobber fortløpende med å gjøre det enklere å kjøpe billett i ATB-appen.

Moe viser til aldersfordelingen blant dem som sniker, men understreker at sniking forekommer i hele befolkningen.

– Det er flest unge som blir tatt uten gyldig billett, og andelen 15- til 24-åringer peker seg noe ut. Vi kan ikke vite om de som reiser uten gyldig billett i denne aldersgruppen er studenter eller ikke.

Samlet sett mener ATB at utviklingen går i riktig retning. Likevel er fenomenet noe de har fokus på.

– Sniking er ikke et stort problem, men noe vi alle må ta på alvor. De aller fleste reiser heldigvis med gyldig billett.

Ifølge Moe estimerer ATB at en svært liten andel av dem som sniker kommer seg vekk fra en kontroll. Han trekker derimot frem muligheten for at noen av de som reiser uten gyldig billett ikke blir kontrollert.

ATB informerer om at prisene for kollektivtransport fastsettes av Trøndelag fylkeskommune og justeringer vedtas i Fylkestinget.

 LES OGSÅ: Skulle slutte med pizza på møtene: – Det ville vært kritisk for studentfrivilligheten

Store mørketall

Havbruksingeniørstudent Mathias Lillehagen blir overrasket av tallene til ATB, spesielt med tanke på hvor mange som faktisk tar i bruk kollektivtilbudet.

– Tallene på 4,5 prosent høres nesten lite ut. Det er jo bare dem som blir tatt i kontroll. Det er begrenset hvor mange kontroller og hvor stort område de klarer å dekke i løpet av en dag. Det er nok store mørketall. 

Lillehagen sniker ikke selv, men kjenner mange som gjør det. Han beskriver

pris som den viktigste årsaken og sier at flere gjør en vurdering når månedskortet oppleves dyrt og studielånet er begrenset.

– Det er overraskende mange i min krets som sniker. Det er nok mange som tenker at det er billigere å ta boten dersom de slipper unna kontrollen mange nok ganger. Samtidig er boten såpass dyr at den også svir når du bare lever på studielånet.

Forsinkelser og avvik hos ATB kan også være en årsak til at noen sniker.

– Mange sniker nok litt i protest mot kollektivtilbudet, fordi de er misfornøyde med busstilbudet i Trondheim. Det er mye forsinkelser og tull, i tillegg til at det tar lang tid å reise avstander som er korte i luftlinje, forteller Lillehagen.

Lillehagen mener at et større og mer forutsigbart kollektivtilbud ville ført til et bedre forhold mellom kunde og leverandør, og til mindre sniking.

– Jeg tror det å redusere prisen og gi bedre studentrabatt vil hjelpe. Dessuten ville nok færre hatt en grunn til å snike hvis linjene gikk som de skulle, og  det var bedre informasjonsflyt ved forsinkelser.

Innleid kontroll

Når det kommer til hvordan billettkontrollen utføres forteller administrerende direktør i vekterselskapet Avarn Security, Kjell Frode Vik, at deres vektere gjennomfører kontroll på oppdrag fra ATB.

– Vi er leid inn for å håndtere billettkontroll for ATB. Det er de som har satt krav og retningslinjer, og så har man sammen laget en rutine for hvordan vi skal utføre en billettkontroll.

Vik oppgir at tjenesten i Trondheim håndteres av et avgrenset lag, og at det brukes uniform i kontrollsituasjoner.

– Det er et tyvetalls vektere som er tilknyttet tjenesten i Trondheim i dag. Noen oppdrag andre steder har godkjenning for sivile vektere, men her i Trondheim gjør vi ikke det.

I møte med reisende beskriver han kontrollhverdagen som rolig og forutsigbar. Flertallet har billett, og de som ikke har det aksepterer som regel gebyret.

–I all hovedsak går det helt fint. De aller fleste har billett, og de som blir tatt oppfører seg ordentlig og tar konsekvensen, forteller Vik.

Vik belyser rammene som deres vektere har. Avarn har ikke politimyndighet, og i enkelttilfeller som krever større inngrep, håndteres det sammen med politiet.

– Vi har ikke flere rettigheter enn det gjennomsnittspersonen har, og vi har altså ikke lov til å holde noen igjen. Men det er heller ikke lov å løpe vekk fra en kontroll.

LES OGSÅ: Førelesarar med eigne pensumbøker: – Me tener lommepengar

Fellesgoden ATB

For å forstå hva som står bak sniking må det plasseres i en større sammenheng, mener Hilde Bjørkhaug, professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU.

Hun peker på at kollektivtransporten er et fellesgode, og at den dermed er avhengig av både formelle regler og uformelle normer.

– ATB bidrar med et kollektivt tilbud, og det blir et fellesgodeproblem hvis normene og kulturen for å følge reglene ikke fungerer. Sanksjonering i form av bot virker, men reaksjonene fra de rundt oss kan også påvirke vurderinger.

Bjørkhaug skiller mellom ulike typer sniking: For noen kan det være en uheldig feil, mens for andre kan det være et bevisst valg.

– Noen sniker fordi de er ubetenksomme eller fordi teknologien ikke fungerer som den skal, mens andre regner seg frem til at det er lønnsomt ut fra bot- og billettpris.

Når det er snakk om sniking, mener Bjørkhaug at det er viktig å se på måten mennesker påvirker hverandre og hva slags sosial risiko folk opplever når de bryter reglene.

– Mikroperspektivet handler om hva vi gjør, hvordan vi oppfører oss og blir påvirket av andre. Det en sosial frykt i det, reflekterer Bjørkhaug.

Hun trekker også frem at opplevelsen av avstand til aktørene kan svekke både skamfølelse og eierskap.

– Hvis en føler at tjenesten ikke står i forhold til prisen, kan man kjenne på mindre forpliktelse til å betale. Dessuten kan man føle en avstand når man ikke har en personlig relasjon til dem som tar imot pengene og når kontrollen er utført av et firma, forteller Bjørkhaug.

Fellesskap mot kontroll

Bjørkhaug mener at en kombinasjon av kontroller og sanksjoner på den ene siden, og normbygging og god informasjon på den andre, hadde redusert denne avstanden.

– Vi forvalter fellesressurser uten strenge kontrollregimer; da blir normene og kulturen rundt etterlevelsen ekstra viktige. God informasjon om verdien av et opprettholdt fellesskap kan være mer effektivt for å regulere sniking enn høyere bøter og mer kontroll, sier Bjørkhaug.

Bjørkhaug understreker hvor viktig det er å ha en felles forståelse for at kollektivtransport er et gode som alle Trondheims innbyggere deler på. 

Til tross for dette kan oppfatningen av dårlige tilbud, for høye priser og lite kommunikasjon føre til at noen studenter unngår å trykke «kjøp» i ATBappen.

 LES OGSÅ: Funn av asbest på Samfundet: - Ingen grunn til panikk