Digital gaveskikk endrer folkeskikk

Jeg satt og la inn lenker på en digital ønskeliste på telefonen, etter forespørsel, og kjente passiv-aggressivitet renne gjennom fingrene mine. Jeg hater ikke slike digitale ønskelister, men jeg savner tiden da gaver handlet mer om omtanke enn praktisk effektivitet.

En gang fikk jeg en opptrekkbar metall-marihøne i gave av faren min. Ikke haddejeg ønsket meg den, ikke lekte jeg med leker og ikke skjønte jeg poenget med at jeg fikk den.

Faren min så derimot verdien i hvordan den var laget, han likte den og tenkte på meg da han så den. Han tenkte jeg kom til å sette pris på den, og det gjør jeg i ettertid også.

Dette er en av de gavene jeg husker best nå. Et minne, litt ubrukelig, men fortsatt en fin gjenstand som minner meg om faren min fra bokhyllen den fikk et hjem i.

Jeg besøkte andre sine digitale ønske-lister og kjente at jeg ble litt lei meg. Hvis jeg lager en liste med direkte lenker til akkurat det jeg vil ha, mister gaven det menneskelige. Samspillet mekaniseres og føles mer dehumanisert.

Burde ikke poenget med gaver være at de er hakket mer enn bare en transaksjon via lenker på nettet? Det skaper også et press rundt noe som burde vært preget av glede. Fokuset blir på hva som er en  korrekt gave på detaljnivå, heller enn på den personlige omtanken.

Kanskje det er vanene mine som er utdaterte. Jeg noterer meg informasjon mens jeg snakker med venner og familie. Hva de liker, trenger eller gjerne skulle hatt. Det er kanskje en gammeldags måte å se på det å gi gaver som ikke hører til i dagens samfunn?

Samtidig kjenner jeg på tidspress og orket det har blitt å navigere julegave-handling i et overveldende marked. Bekymringene handler om å finne den perfekte gaven og det grunnleggende ønsket om å gi en gave som er til glede, og ikke til bry.

Man kunne trodd at digitale ønskelister med direkte lenker var en gledelig løsning, noe som fjernet alle mine bekymringer for gaver, både når det gjelder å gi og få. Det gjorde det ikke. Tvert imot kuttet det gleden jeg hadde av å tenke på hva jeg skulle gi, og av å ønske meg noe. Spenningen rundt hva jeg kommer til å få forsvinner også.

Når julegaver først er en stor greie vi begynner å stresse over allerede når jule-brusen kommer i butikkene i oktober, burde de også ha en større sentimental verdi enn et klikk på en lenke – begge veier.

 LES OGSÅ:  Fra Backgammon til Besserwisser: Duskens brettspilltest

Dette er en kommentar fra en av Under Duskens journalister.