Lydbadet

Scenen var teppelagt av elektronikk og røykmaskinene gikk for fullt når LOVELOVELOVE ledet publikum inn i en verden av forførende shoegaze på Blæst. Allerede etter et år har bandet gjort mye, og med debutskiva i sjappene og konsert på Trondheim Calling begyner bandet virkelig å komme i fokus som et av landets mest interessante alternativ-band.

Bandet har bøttevis med den rette “attituden”, og viser selvsikkerhet på scenen når de drar publikum under et tungt teppe av lyd og deilige pop-melodier. Alle som har hørt My Bloody Valentines Loveless kjenner til følelsen. For selvom man på mange måter har hørt dette før, gjør det sannelig ingen ting. Når mer konvensjonelle rock- og punkband slipper unna “orginalitetspolitiet”, bør sannelig LOVELOVELOVE også få hente sitt uttrykk fra 90-tallets rike lydjungel, for så å forme dette til sitt eget.

Bandet virker fantastisk uanstrengt på scenen, men det er ikke vanskelig å høre at de spiller enormt presist. Det finnes hauger av flinke, men dørgende kjedelige band der ute, men heldigvis befinner ikke LOVELOVELOVE seg blant dem. De er ikke ute etter å engasjere lytteren, men heller forføre og hypnotisere. Vokal og gitar smelter sammen og bygger et lydbilde som man kan nærmest kan svømme i.

Trondheim Calling er et flott springbrett for bandet men samtidig legger en 45 minutters konsert visse begrensninger. Bare lyden i seg selv er så herlig at bandet kunne gjerne hatt lengre og friere partier, men scenetiden tillater desverre ikke dette. Mot slutten får man likevel servert en herlig utblåsning, og Blæst bades i gitar før det hele er over litt for fort.