Wicked: For Good, en avskjed i rosa og grønt

Wicked: For Good er en oppfølger som ikke skuffer, tvert om: Den imponerer. Filmen som er basert på andre akt av musikalen Wicked har med sitt stjernespekkede persongalleri tatt verden med storm atter en gang.

Regissør Jon M. Chu er lojal mot musikalens handlingsforløp, noe som gjør filmen til en brutal spennings-berg-og-dalbane med et forrykende tempo. Med mange sanger og mye innviklet handling er Wicked en musikal som egner seg som film-adapsjon, og Chu mestrer oppgaven fint. Det virker som et klokt valg å lage en film for hver akt, da blir oppfølgeren nødvendig for publikum. Filmen overgår lett den første.

I filmen møter vi igjen Glinda (Ariana Grande-Butera) og Elphaba (Cynthia Erivo), og endelig får vi nøstet opp alle knutene som den første filmen lot oss sitte igjen med. Filmen forklarer endelig koblingene til Trollmannen fra Oz. Det er forfriskende å se at Dorothy blir ansett som litt irriterende, og heller ikke vist med ansikt, for det er ikke henne historien handler om.

Grande-Butera og Erivo leverer perfeksjon når det gjelder stemmebruk og musisering. De får frem fantastisk musikal-teknikk, og har begge et gigantisk register. De klarer begge å unngå nasal sang, som er godt gjort i lyse musikalnumre. 

Likevel kommer man ikke unna Grande-Butera sin pop-stjernekarriere i sangene. I blant kommer det partier hvor det høres at pop-stemmebruken skinner gjennom, men det er neppe merkbart om man ikke kjenner diskografien hennes godt fra før.

Sopelimen, kappen og kampen mellom det onde og det gode, gjør dette til en helte-fortelling om vennskap og sannhet. Moralen i filmen kommer tydelig, men delikat frem, og minner oss alle på hva som er viktig: Løgn er aldri et godt grunnlag, hverken for samfunn eller vennskap.

Respekten og forståelsen Glinda viser Elphaba lar ikke ett øye være tørt, og det viser at alle mennesker, hekser og munchkinner kan lære å være godhjertet.

 LES OGSÅ: La deg forhekse av Wicked