Steinkjers store sønn

Rappere på Trondheim Calling-plakaten er et sjeldent syn, men Steinkjers egne Diddaboy sørget for at vi fikk et alternativ til kjedsommelig indie-pop. Fredag spilte han på Galleri KiT, et lokale som nok passet han bedre enn Søstrene Karlsen hvor han lørdag entret scenen.

Klokka åtte på kvelden er uvanlig tidlig for en hiphop-konsert, men fansen og bransjefolket er likevel på plass. Diddaboy lokker tilskuerne litt fåfengt nærmere scenen. Litt skuffet over den litt labre reaksjonen lar han seg likevel ikke påvirke av det småkjipe publikummet, og rapper som om han stod i tidenes svetteste kjeller.

Diddaboy har ekstreme beats som rister lokalet, og som hadde fått alle ut på dansegulvet om det hadde passet seg. Han framfører låtene med stor innlevelse. Musikken sørger for at stemningen blir så «grimey» som rapperen ønsker seg. Folk beveger seg i takt med rytmene, og den gode applausen etter låtene tyder på et begeistret publikum.

Etter å ha framført noen låter, stopper han opp for å snakke om Steinkjer, en Toyota og råning. Deretter rapper han uten beats og faren for klein stemning er stor. Men en nedstrippa Diddaboy funker overraskende bra.

For kun kort tid siden slapp trønderen EPen På Bølgelengde, og naturlig nok får vi servert flere låter fra skiva. Diddaboy er litt sliten etter gårsdagens festligheter. Da er låta «Hangover» på sin plass. Han koser seg og smiler mot oss. Alle låtene får en ryddig introduksjon om hva de handler om, og Diddaboy blir filosofisk med låta «Når æ dør».

Fra samme EP får vi «Real», men uten Ben Baller og Shitrich blir låta kort, for Diddaboy spytter kun sitt eget vers i tillegg til refrenget. Låta som får avslutte showet er «Bølgemaskin», og endelig trekker publikum seg nærmere scenen. Han får oss også til å svare på tilrop.

Er det noen som kan varme opp et sjenert bransjepublikum, er det Diddaboy.