Rått, vått og vilt

Honningbarna spilte for en energisk Storsal lørdag 27. januar, hvor bandet ble hyllet av publikum i en snau time. Den eneste nedturen var at konserten tok slutt etter en liten time, som føltes som et kvarter.

Bandet startet med noen låter fra det nye albumet Voldelig Lyd som ble sluppet i desember. «Født feig/dø bleig» og «Voldelig lyd» skapte dansestemning og allsang, til tross for at kun de færreste faktisk forstår teksten på hard sørlandsdialekt. Men Honningbarna venter ikke for lenge med å spille hits de fleste kan teksten til. «Fri Palestina» skaper enda mer vill allsang, og dansesirkelen som oppstod i løpet av de første låtene fylles helt igjen av gira publikummere.

Det er ikke store forskjeller på responsen til eldre og nyere låter. Publikum digger showet uansett. Bandmedlemmer stagediver, og publikum følger etter. Om noen er skuffet over hvor tam konsertkulturen er i 2018, så har de helt klart ikke vært på konsert med Honningbarna. Dette gir virkelig håp for vår generasjons rockere.

Du vet bandet ikke trenger å bevise mer når du blir veltet over ende og ligger på gulvet, men likevel kun tenker på hvor jævlig kul konserten og musikken er. De får deg til å glemme de hovne, fullstendig knuste føttene dine og hvor gjennomsvett du er, fordi du vil kun ha det like gøy som bandet har det på scenen. Om jeg får sjansen til å se Honningbarna igjen vil jeg ta den, uten tvil. Det burde alle andre også.