Feil plassering av exphil

Thore Aalberg skriver at exphil var en katastrofe i hans tid som student, og mener NTNU bør flytte exphil-undervisningen til slutten av studiet.

Publisert Sist oppdatert

Det er flott at NTNU har vedtatt at karakteren i exphil skal være tellende ved opptak til mastergrad, men for at studentene virkelig skal få et faglig utbytte, kreves det motiverte studenter. Der har NTNU en utfordring.

I min tid som student var exphil en katastrofe. Jeg pugget og pugget, men skjønte knapt noe av det. Oppgavene til eksamen besto i å beskrive Pavlovs hundeforsøk, sammenligne Aristoteles og Platon samt å analysere påstanden om at julen er en ukristelig høytid. Men jeg greide å bestå i alle tre disiplinene: filosofi, psykologi og logikk. Riktignok med dårligste ståkarakter, som den gangen var 4.0. Men det å stå med minst mulig margin, ble blant oss studenter sett på som en prestasjon.

Hadde exphil kommet på slutten av studiet hadde jeg vært mer motivert, og kunne ha knyttet det faglige innholdet opp til de fagene jeg studerte. Etter å ha arbeidet med pedagogisk utdanning av lærere, kan jeg nå i ettertid se hvorfor jeg ikke var motivert. I akademia er ofte det dominerende læringssynet at teori må komme før praksis, erfaring og opplevelse. Det kan føre til at forelesning for studenter kan oppleves som at de får svar på mange spørsmål som de ennå ikke har stilt seg. Det kan være en fare for at svarene som foreleseren gir, går inn gjennom det ene øret og ut gjennom det andre. I tillegg til læringssyn, spiller en rekke andre faktorer en rolle når det gjelder studentens faglige utbytte. Det kan blant annet være lærerens engasjement og evne til å «se» den enkelte student, og studentgruppens størrelse.

Studenter i begynnelsen av et studie ser ikke alltid nytteverdien av et fag som ligger noe på siden av de fagene som har brakt dem til universitetet. Parallellen til eksperimentelle fag kan kanskje tydeliggjøre hva jeg mener. En måte å undervise i kjemi på er å forklare hva som vil skje i forbindelse med et eksperiment. Deretter utføres eksperimentet, og tanken er at da har deltakerne lært noe. Men en motsatt framgangsmåte, ved at deltakerne utfører oppgaven uten bruk av en «kokebok», ville gjøre at de etter eksperimentet vil sitte igjen med en mengde spørsmål som de etterlyser svar på.

Det vil forhåpentligvis skje i større grad med exphil hvis det blir flyttet til slutten av studiet, når studentene har kommet så langt i sin faglige skolering at de kan knytte tråder mellom eget fag og exphil.

Powered by Labrador CMS