Innvandrerskepsis og partysvensker

Tekst: Hanne Linn Skogvang, Linn Blumenthal

INNVANDRING - MENING: HANNE LINN SKOGVANG

I papirutgaven av kronikken var SSB oppgitt som kilde. Det skulle være TNS Gallup. Red.

På 90-tallet opplevde høyrepolitikk en ny vår i Skandinavia, parallelt med at en skepsis mot innvandrere og særlig muslimer begynte å slå rot. Siden den gang har skepsisen vokst seg sterkere over hele Europa. Nylig samlet den høyreekstremistiske organisasjonen English Defence League i Storbritannia over 1000 mennesker til en nokså aggressiv demonstrasjon mot muslimer i London. I resten av Europa kan du se lignende bevegelser vokse sterkere på meningsmålinger. Det er en kompleks, ikke-enhetlig tendens, men de forenes i en felles skepsis mot innvandring. Valgforskning viser at det primært er innvandringsspørsmålet som drar folk til høyresiden, som forsyner seg av både årelange sentrum- og sofavelgere. Hva er det som gjør at denne kombinasjonen klarer å vekke så mange?

Partysvensker og tyske ingeniører

Sekkebetegnelsen «innvandrer» er en vid betegnelse, og involverer også partysvensker og tyske ingeniører. Når vi diskuterer fiendtlighet mot innvandrere i media og ellers, drar den gjerne disse under én kam, og blir ofte til «innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn». Tendensen til å behandle disse som en homogen gruppe er et paradoks i det ellers så individualistisk orienterte Norge.

Særlig muslimer debatteres, og konspirasjonsteoriene florerer. Stereotypier er lette å anvende politisk, og forenkling av sannheten er like gjeldende for venstresiden når de kaller Siv Jensen rasist, som når Marine Le Pen (Front National) sammenlignet muslimer i bønn utenfor en overfylt moské med nazistenes okkupasjon av Frankrike. Det slår i magen og vekker reaksjoner. Slike generaliseringer har også gjentatte ganger vist seg å ende stygt opp gjennom historien.

Ekstrem argumentasjon

For å spissformulere spørsmålet om immigrasjon, handler det kort sagt om hvem som skal få være i Norge. Selvsagt vekker det følelser: Om menneskerettigheter og moral, samt identitet, nasjonalitetsfølelse og kulturbevaring. Det er ikke selvsagt at det av den grunn får noe heldig utfall. For det første ønsker de færreste å dele så mye at man sitter med ingenting igjen. For det andre er spørsmålet om bevaring av «det norske» viktig for mange i en stadig mindre og mer globalisert verden.

Europas voksende høyrebevegelser innehar en kritisk holdning til globalisering og innvandring, noen vil ha en total innvandringsstopp. I en undersøkelse foretatt av TNS Gallup, mente 49 prosent at integreringen fungerer dårlig i Norge: De høyreorienterte partiene har på denne måten satt et betent tema på dagsorden, det er positivt for et helhetlig nyhetsbilde. Like fullt, når retorikken og argumentene er så ekstreme som de til dels har vist seg å være, er det også grunn til å sette spørsmålstegn ved den.

Høna eller egget?

FNs menneskerettighetserklæring uttaler at alle mennesker har rett til frihet, personlig sikkerhet, ytringsfrihet samt rett til å reise fra sitt eget land. Vi vet at dette er krav som ikke blir oppfylt overalt. Hva betyr det i praksis hvis partier som har uttalt «innvandrerstopp» ender med maten? Hvordan vil de forholde seg til denne erklæringen, som er det nærmeste vi kommer en internasjonal lov?

Høyrepopulismen engasjerer mange, tilsynelatende på grunn av nettopp innvandringsskepsis. Hvordan vil denne oppslutningen utarte seg om integreringen blir bedre? Vokste høyrepartiene fordi de satte ord på en skepsis som allerede var der, eller kan de regnes som årsak til den? Hva kom egentlig først, høna eller egget?

Café NordSør arrangerer den 15. september debattmøtet «Immigration: A reason for fright or room for human rights?» på Knaus, Samfundet.

Hanne Linn Skogvang, skribent Café NordSør