
Norges beste medisinstudium?
Identiske eksamener er bare toppen av isfjellet ved medisinsk fakultet, mener kronikkforfatteren.
Profesjonsstudiet i medisin ved NTNU er det mest populære medisinstudiet i Norge, men er det også det beste? Dersom det er målet, må Det medisinske fakultet (DMF) ta studentene på alvor og forbedre kvaliteten på eksamen.
I vår fikk tredjeårsstudentene en skriftlig eksamen som på langt nær passet med hva en kan forvente fra Norges gjeveste medisinstudium. Studentene måtte navigere seg gjennom en skog av oppgaver fra neste års pensum, lurespørsmål, krampeaktige vitser i oppgaveteksten og faktafeil. Eksamen bar preg av å være et hastverksarbeid fylt med skrivefeil, lite meningsfulle setninger og formuleringer selv en sekser-elev i norsk har vanskeligheter med å forstå.
Eksamen er viktig for studiekvaliteten
Å studere medisin på NTNU innebærer å få undervisning av kunnskapsrike og dyktige fagfolk, å ta del i et ledende forskningsmiljø og å ha et trivelig studentmiljø på moderne St. Olavs Hospital. Det medisinske fakultetet har med andre ord et godt grunnlag for å oppnå formålet om å utdanne leger med de beste teoretiske, praktiske og moral-etiske forutsetninger for å arbeide i helsevesenet.
Her er eksamen som vurderingsform viktig for å kvalitetssikre medisinsstudenter som senere skal bli praktiserende leger med et stort pasientansvar. Eksamen er også en del av den løpende kontrollen på studiekvaliteten. Men hvordan kan man kvalitetssikre den framtidige legen med en vurderingsform som ikke er kvalitetssikret? Og får man da en god nok pekepinn på kvaliteten på legestudiet? Et av hovedpremissene for å ha eksamen forsvinner jo dersom den ikke holder mål.
En årlig skuffelse
Enhver medisinstudent legger hvert år ned en enorm innsats gjennom to fulle semestre med forelesninger, problembasert læring og praksis. All kunnskapen studenten har opparbeidet seg gjennom et helt skoleår vurderes ut fra to eksamener til våren, én skriftlig og én muntlig-praktisk. Det er klart man blir skuffet når oppgavesettet bærer preg av dårlig kvalitet eller i verste fall er feil. På muntlig-praktisk eksamen føler mange at det ikke er hva du får som tema, men hvem du får som eksaminator som avgjør om du består eller ikke. Tilfeldighetene spiller en ubehagelig stor rolle i seleksjonen av kandidater som går videre til neste studieår.
Studentene nevnt innledningsvis oppfattet flere av oppgavene som useriøse og klaget inn eksamen umiddelbart. Oppgavesettet var i det minste korrekt i motsetning til på kontinuasjonseksamen, da noen av de samme tredjeårsstudentene fikk andreårsstudentenes essayoppgaver. Hvis eksamen annulleres, kan det føre til at de mister et helt studieår. Det som er mer urovekkende, er at fakultetet velger å bortforklare tabben i stedet for å beklage overfor studentene. Og dette er bare toppen av isfjellet når det kommer til feil og mangler som har forekommet på eksamen ved fakultetet.
Det er åpenbart at de ansvarlige ikke har fulgt Det medisinske fakultets Retningslinjer for eksamen. Dessverre gjentar dette seg hvert år, til tross for konstruktiv kritikk fra studentene. Vi blir rett og slett ikke hørt.
Fakultetet må lytte til studentene
Det er både studentenes og DMFs interesse å arbeide for å bedre kvaliteten på eksamen og forhindre feil som gir uheldige konsekvenser for dem som rammes. Medisinstudentene bør få innsyn i hvordan eksamen planlegges, utformes og kvalitetssikres dersom studentens tillit til sitt eget fakultet ikke skal svekkes ytterligere. Mange frykter nye eksamenstabber i framtiden.
Derfor må DMF lytte til studentene og tilby oss en eksamen som er i tråd med deres egne retningslinjer. Mye på medisinstudiet ved NTNU er upåklagelig, men skal vi være best, må kvalitetssikringen av eksamen bli bedre.
–
Vidar Tran, fjerdeårsstudent på medisin