Skal fagmiljøene frykte tekstgeneratoren?

Da begrepet tekstgenerator dukket opp i semesterets første nummer av Under Dusken (nr 9/2011), var vi mange som forbandt lite med begrepet. Vi kunne imidlertid her lese oss til at en slik generator hadde blitt brukt i forbindelse med en eksamensbesvarelse i et basisemne i filmvitenskap. Besvarelsen var vurdert til en C, og dette viste, i følge eksamenskandidaten, at fagmiljøet var inkompetent og hele fagtradisjonen en vits. Han var langt fra misfornøyd med karakteren. Tvert imot pekte argumentene hans i retning av at hvis fagmiljøets hadde noen form for kvalitet, burde han ha strøket eller endt helt nederst på skalaen.

Oppslaget slo i flere retninger, men hvilke innrømmelser var det egentlig kandidaten kom med? Begrepet generator ga flere enn meg assosiasjoner i retning et redskap som kan benyttes til å det skape tekst på en, for eksamensgenren, illegitim måte. Var vi her konfrontert med informasjoner som, hvis de ikke ble reagert på, kunne legitimere og bidra til utbredelse av fusk? Fusk defineres i NTNUs retningslinjer som ”opptreden i strid med reglene for eksamensavvikling” (http://www.ntnu
.no/adm/personal/klagenemden). Om det å benytte tekstgenerator ikke kunne forstås som plagiat ettersom tekst ble generert ved hjelp av et dataprogram her og nå, måtte vel slik bruk like fullt kunne betraktes som ”opptreden i strid med reglene”?

Flere med meg prøvde å finne ut hvordan den aktuelle The Postmodernism Generator fungerer. Det var ikke vært helt enkelt. Etter hvert stod det klart at akkurat denne tekstgeneratoren, slett ikke gir ordinære nettbrukere anledning til å legge inn noe som helst for så selv å generere en tekst. I denne tekstgeneratoren skapes en ny tekst automatisk hver gang nettstedet oppdateres slik at en som nettbruker kun kan søke i en samling allerede produserte tekster (på engelsk). Disse vil være satt sammen slik at setningene er grammatikalsk riktige, samtidig som graden av meningsinnhold er helt tilfeldig.

Den aktuelle eksamensbesvarelsen er, som flere i vårt fagmiljø var inne på i forrige nummer av Under Dusken (nr 10), ikke en slik tekst. En del passasjer i besvarelsen er imidlertid problematiske og trekker ned. Her hoper fagtermene seg opp og meningsinnholdet blir utydelig. At tekstutdrag fra The Postmodernism Generator her kan ha spilt en rolle, utgjør en mulig forklaring på den lave kvaliteten.

En slik bruk av tekstgenerator er imidlertid helt uegnet om en ønsker å skaffe seg lettvinte studiepoeng, noe som ordinært er hensikten med å fuske. Innslag av tekster fra det aktuelle nettstedet degenererer en tekst, gjør den mindre forståelig, og bidrar slik til å senke kvaliteten på arbeidet. Kandidatens muligheter for å passere til eksamen minker for hver innførsel. Dette innebærer, så langt vi i pr i dag kan bedømme, at en tekstgenerator av denne type både er ufarlig og irrelevant i forhold til fusk. I retningslinjenes definisjon av fusk heter det nemlig også at for at den utilbørlige opptreden skal regnes som fusk, må den kunne ”føre til at kandidatens resultater blir vurdert bedre enn ellers”. Den overnevnte besvarelsen oppnådde en brukbar karakter ikke takket være med til tross for bruk av tekstgenerator. Så lenge metoden ikke er til hjelp for å oppnå en bedre karakter, kan vi ikke snakke om fusk og heller ikke forfølge denne konkrete saken som fusk. Slik sett er det heller ingen grunn til å frykte at denne typen ferdigprogrammert tekstgenerator vil gripe om seg og bli et problem for NTNU.

Det kan også ha interesse i forhold til denne konkrete saken at deler av filmvitenskapen kanskje i sterkere grad enn sine søsterdisipliner i flere tiår var dominert av den terminologi som aktørene bak The Postmodernism Generator ville kalt postmoderne vrøvl. Vi snakker samtidig om filmvitenskapelige bidrag som har utgjort forskningsfronten internasjonalt. Mens det moderne paradigme grovt sagt så populærfilmen som en undertrykkende struktur og tilskueren som passivt offer, åpnet postmoderne teoriretninger opp for mer nyanserte og komplekse forståelser for filmfortellingens nærmest uforklarlige grep om menneskesinnet, blant annet. At en alt annet enn glassklar terminologi har sin selvfølgelige og høyst produktive plass i faghistorien og fagdiskursen, kan være en forklaring om det kan påstås at vi i vårt fagmiljø utviser noe større overbærenhet enn våre fagfeller overfor uklar begrepsbruk hos studenter på basisnivå. Overbærenheten trer imidlertid inn så lenge uklare partier overskygges av utvilsomme faglige innsikter.

Vår tidligere students originale innspill har bidratt til konstruktiv debatt i det dedikerte og anerkjente film- og mediefaglige miljøet ved Institutt for kunst- og medievitenskap. Den kritiske debatten omkring læringsmetoder, vurderingsformer, og vår praksis i tilknytning til disse, har fått ny energi og aktualitet. Nå er håpet at ikke tonen i Under Dusken, krass som den har vært også fra vår side, vil holde våre studenter fra å engasjere seg i fagkritisk debatt. For å bli bedre, trenger vi å høre hva dere studenter tenker og mener! Gjør derfor dine faglærere og din egen studiehverdag bedre gjennom aktivt engasjement i og utenfor undervisningslokalene! Bidra gjennom de formelle evalueringskanalene og/eller gjennom direkte kontakt med faglærer eller instituttleder!

For å avrunde instituttledelsens innspill til Under Dusken i akkurat denne debatten trigget av påstander om terningkast og en tekstgenerator, skal det rettes en spesiell takk til alle dere studenter som i de siste ukene har deltatt i diskusjoner om studiekvalitet og om film- og mediefagenes og humanioras berettigelse. Faglig engasjement, skryt og konstruktiv kritikk fra dere har gitt mot og motivasjon i undervisningssituasjonen og til det mer langsiktige arbeidet for høyest mulig kvalitet i studietilbudene!

Anne Marit Myrstad
Instituttleder
Institutt for kunst- og medievitenskap