Ingen tar ansvar når studenter blir lurt på utleiemarkedet

For å gjøre Trondheim best i Norden for studentene, har flere sentrale aktører gått sammen i samarbeidet «Nordens beste studieby». I en rapport laget på deres bestilling karakteriseres boligutleiemarkedet i Trondheim som uoversiktlig, og mange enkeltutleiere fører til en variabel kvalitet. Et av tiltakene rapporten har anbefalt for å bedre dette er kvalitetssikring av private utleiere. Foreløpig er det ingen planer om å igangsette et slikt tiltak.

Mange er dømt for lovbrudd

Styreleder Kristian Sjøli i studiebysamarbeidet forteller at utleiemarkedet i Trondheim i utgangspunktet er bra. De fleste utleiere ønsker å drive redelig, men det er noen enkeltaktører som er problematiske og tar mye oppmerksomhet.

— Mange av dem går igjen, og er blitt dømt for lovbrudd. En skulle tro at de ikke fikk lov til å leie ut igjen, sier Sjøli.

«Nordens beste studieby»-samarbeidet har ikke selv myndighet til å slå ned på disse utleierne, men vil i fellesskap med en andel av byens utleiere se på hva de kan gjøre med problemet.

— Det er en utfordring vi ikke har en god løsning på akkurat nå, men vi hadde jo forventet at de riktige rettsinstansene hadde tatt i et tak, sier Sjøli.

Viktig å rydde opp

Å rydde opp i det uoversiktlige markedet anser han som kjempeviktig.

— Vi vet at studenter ofte velger studieby før de velger hvilken institusjon de skal studere på. Skal de velge Trondheim må vi ha et omdømme for å være en by hvor det er ryddig å leie, og hvor det er sannsynlig å få seg et trygt og lovlig bosted, sier han.

Flere tiltak er allerede satt i gang og gjennomført, som «tak over hodet-ordningen», som gir nye studenter mulighet til å dra på visninger før de signerer leiekontrakt. Samarbeidet har også en egen innsatsgruppe for bolig.

— Det er vanskelig å måle resultatet av det som har blitt gjort, men vi har inntrykk av at det går riktig vei, at vi får flere seriøse aktører, og at studentene blir mer bevisste på sine rettigheter, sier Sjøli.

Økende antall saker

Leder Petter Raaness i Jushjelpa i Midt-Norge sier at det ikke finnes noen offentlig regulering av utleiere ut fra hva han vet.

— Det eneste som hindrer noen i å drive med utleie er at leieobjektet i utgangspunktet må være godkjent for det. Dette hindrer ikke en utleier i å gjøre samme feil flere ganger mot flere ulike leietakere, sier Raaness.

Jushjelpa i Midt-Norge bisto 595 klienter i husleiesaker i løpet av fjoråret. I 2016 forventer de at tallet skal øke ytterligere. Et mulig tiltak for å senke tallet på husleietvister er en sertifiseringsordning for private utleieaktører, hvor det garanteres for at de har en viss minstestandard, som lovlige leiekontrakter.

Denne ordningen ville det i så fall vært frivillig for utleiere å ta del i.

— Vi har sett på mulighetene for en slik ordning, men har funnet ut at Husbanken og Leieboerforeningen utvikler et lignende konsept. I stedet for å utvikle noe parallelt støtter vi heller dem, sier Sjøli.

Med en slik ordning på plass kan en som er ny i byen enkelt finne ut om en utleier er grei, eller om det er noen man bør holde seg unna.

— Vi ønsker å ha på plass en sertifiseringsordning så fort som mulig. Jeg håper vi får se noe komme på plass i løpet av de neste par årene, sier Sjøli.

Sertifiseringsordning utvikles ikke

Både Husbanken og Leieboerforeningen avviser at de jobber med å utvikle en sertifiseringsordning.

— Dette er noe Leieboerforeningen har tatt opp i sin dialog med Husbanken, men det er ikke noe vi vil følge opp nå, sier avdelingsdirektør Per Torp i Husbanken, statens sentrale organ for gjennomføring av boligpolitikk.

De stiller derimot krav til utleievirksomheten på andre måter, gjennom tilvisningsavtaler. Dette er grunnlån private aktører kan få hvis de innfrir visse krav. Lånene skal brukes til å bygge utleieprosjekter, hvor noen av boligene som bygges skal disponeres av kommunene.

— De øvrige boligene leies ut på det ordinære markedet. Vi håper dette skal stimulere til at det blir flere profesjonelle aktører med et langsiktig perspektiv på sine investeringer i utleieboliger, sier Torp.

Kan ikke ta ansvar alene

Daglig leder Lars Aasen i Leieboerforeningen mener det er et stort behov for en sertifiseringsordning.

— Det er mange utleiere som leier ut veldig dårlige objekter, og det er ikke så greit for alle å vite hva som er minimum standardkrav til boliger. Det er gjennomgående at utleieboliger ofte har en lavere standard enn det generelle boligmarkedet, sier Aasen.

Ifølge han har Leieboerforeningen sett behovet for en sertifiseringsordning lenge, men det er en utfordring å finne noen som kan gjøre jobben med å utarbeide den.

— Vi er ikke en organisasjon som kan ta ansvar for det alene. Det er en stor jobb som ikke blir gjort av seg selv, sier han.

Ingen markedsfordel å være sertifisert

Skal en sertifiseringsordning komme på plass avhenger det, ifølge Aasen, av at utleiere selv går inn for det, eller at myndighetene utøver et press for å få det til. Det er ikke tilfellet nå.

— Det er veldig få profesjonelle utleiere i Norge, og de sier at de ikke har et stort behov for å få en sertifiseringsordning. Når det kommer til vanlige, private utleiere bryr de seg ikke i det hele tatt. Det er ingen markedsfordel å være sertifisert, sier han.

At kommuner har uttrykt interesse for en slik ordning, som Trondheim kommune gjennom studiebysamarbeidet, er heller ikke nok.

— Hadde de satt krav om at det skulle vært en slik sertifisering så hadde det vært annerledes, men nå gjør det ingen forskjell, sier Aasen.