Inkluderende hender

Det er tirsdagsquiz i Edgar på Samfundet. Men noe er litt annerledes fra tidligere quizkvelder. For nederst i salen står en godt opplyst student fra tolkelinja ved Høgskolen i Sør–Trøndelag (HiST). Hun signaliserer på tegnespråk at det er klart for et nytt spørsmål innenfor kategorien «herrer med bart». Noen meter unna sitter en gjeng hørselshemmede studenter og diskuterer aktivt et mulig svar.

– Vi føler oss mer inkludert, forteller Gunnar Wæthing.

Han er døv, og mener at den nye ordningen på Samfundet fungerer svært godt. Gjengen rundt bordet nikker bekreftende, og forteller at de trives, selv når mindre relevante kategorier, som musikk, dukker opp.

– Man lærer noe nytt hver dag, forteller Annbjørg Nordbø.

Glad for interessen

Tolkestudent Thea Westerlund har arbeidet hardt for å få til et samarbeid mellom Samfundet og tolkestudenter fra HiST. Et samarbeid som i all hovedsak innebærer et økt kulturtilbud for hørselshemmede.

– Før sommerferien tok jeg opp dette med både min klasse, 3. klasse og nåværende 2. klasse på HiST, og interessen for å tolke arrangementer på Samfundet var stor, sier Westerlund.

Hun sier at hun alltid har vært glad i Samfundet, og legger til at hun har stor tro på at ordningen etter hvert vil utvides.

– Vi vil også prøve å tolke andre arrangementer, dersom vi har kapasitet til det, men vi har ingenting fastsatt enda. Jeg har bare oppfordret tolkestudentene til å ta utfordringen, og håper at noen gjør det. Det er også mulighet for hørselshemmede å komme med «bestillinger» på mail, sier hun

Westerlund sier hun er spent på prosjektets utvikling, og forteller at det foreløpig har fungert over all forventning. Det fremtidige målet er at hørselshemmede mennesker skal ha muligheten til å være like spontane som de hørende.

– Vanligvis må man bestille en tolk lang tid i forveien, og det er likevel ikke sikkert at man får en. Tolkestudentene tolker på Samfundet hver tirsdag uansett, sier Westerlund.

Ett skritt om gangen

For øyeblikket er det fortsatt få kulturtilbud for døve i Trondheim. Likevel mener hørselshemmede Gunnar Whæting at kravstorhet ikke fører noen vei, og at quizen i Edgar er et godt utgangspunkt.

– Her er det jo hyggelige folk og billig øl. Man kan ikke klage da, sier Wæthing.

Annbjørg Nordbø er enig, og mener det er viktig å ta ett skritt om gangen. Samtidig legger hun til at hun gjerne kunne tenke seg å se en tolket versjon av et av Studentersamfundets Interne Teater (SIT) sine teaterstykker.

– Vi har tidligere sett teatersaker uten tolk, men det blir jo ikke helt det samme. En monolog kan for eksempel bli litt kjedelig i lengden, sier Nordbø.

Videre gir hun gode skussmål til tolkestudentene fra HiST som har ansvar for tolkingen.

Erfaring og trygghet

Helén Kolsrud Madsen er tredjeårsstudent ved tolkelinja på HiST. Hun forteller at praksisen i Edgar er litt annerledes i forhold til praksisen hun tidligere har vært deltakende i.

– Vi er jo vant med å bli kastet ut i det, men her får vi tid til å forberede oss. I tillegg kjenner vi alle rundt bordet, sier Kolsrud Madsen.

Hun forteller at hun er glad for muligheten, og tror at tidligerere erfaring og nyere praksis godt lar seg kombinere.

– Det er med på å skape trygghet, og man er kanskje ikke like nærvøs som i andre sammenhenger. Men det er viktig å påpeke at annen erfaring også er helt nødvendig, sier hun.

Thea Westerlund er helt enig, og tror at noe av tryggheten ligger i at det er et lite miljø.

– De kjenner til oss, de vet at vi er studenter, de vet at vi ikke er ferdig utdannede tolker, og de vet hvilken kvalitet de kan forvente av oss. Det er mye aksept her og det er rom for å gjøre feil, sier hun.