Kunst på tvers av medier

– Det er en god ting at elevene graver mer i seg selv når de skal produsere kunst, og at de ikke reproduserer stiler, sier kurator for utstillingen, John Murphy.

Murphy har det overordnede ansvaret for utstillingen. Han mener at studentene ved akademiet ikke nødvendigvis følger trender.

– Studentene her arbeider veldig individualistisk, sier han.

På tvers av kategorier

Bachelorutstillingen for 2012, som har fått navnet Nachleben åpner den 15. april. Nachleben er et tysk begrep hentet fra kunsthistorikeren Aby Warburg, som handler om kunstverkets etterliv og overlevelse. KiT- student og presseansvarlig Karianne Ommundsen forteller at studentene selv får velge velge tema og uttrykksform.

– Vi følger våre egne ideer og velger selv hva vi skal vise fram. Mange av studentene eksperimenterer med ulike kunstuttrykk. Kunstakademiet har avdelinger for maleri, fotografi, skulptur og tidsbasert kunst, men dette utelukker ikke at man eksperimenterer med ulike materialer og uttrykk. Kunstakademiet i Trondheim er fleksibelt, og man har stor frihet som student, sier Ommundsen.

Promoteringsproblem

Publikummet har tidligere bestått av venner, familie, og en liten gruppe av byens «kunstkjerne». Ommundsen håper at flere vil ta turen innom årets utstilling. Hun forteller at promotering er vanskelig i Trondheim.

Medstudent Lona Hansen er enig med Ommundsen og mener utstillingene ved KiT får for lite oppmerksomhet.

– Vi får lite dekning i avisene. I fjor hadde Adresseavisa kun en liten notis om eksamensutstillingen. Det er både studentene, akademiets og pressens felles ansvar å promotere kunstmiljøet i Trondheim, sier hun.

Begrensede muligheter

Ettersom dette er slutten på et treårig studieløp for studentene ved Kunstakademiet, markerer utstillingen også slutten på oppholdet for enkelte av studentene i Trondheim. Mange nyutdannede kunstnere flytter til Oslo for å jobbe, forteller Ommunsen.

– I Trondheim er det få utstillingssteder og andre initiativ med fokus på samtidskunst sammenlignet med byer som Oslo. Mange flytter for å utdanne seg ved andre kunstakademier, eller å etablere seg som kunstnere hvor det er større tilbud, sier hun.

Enkelte forsøker imidlertid å skape kunstprosjekter i Trondheim. Dette er kunstfellesskapet Rake et eksempel på, et arbeidsfellesskap for unge kunstnere laget på initiativ av tidligere masterstudenter ved KIT.

– Rake er et prosjekt som bidrar til å skape et synlig og attraktivt kunstmiljø i Trondheim. Dette kan føre til at flere kunstnere ønsker å bosette seg, og arbeide, i byen, sier Ommundsen.

Impulser fra utlandet

John Murphy mener mer aktivitet og flere utstillinger vil gjøre miljøet i Trondheim bedre.

– Nå går det en utstilling med brasiliansk kunst på Gråmølna. Denne typen utstillinger er viktige, fordi det gir studentene førstehåndstilgang til kunstuttrykk utenfor Skandinavia, sier han.

Lona Hansen mener også at det er flere fordeler med å bo i en liten by som Trondheim.

– Det som er fint med å bo i en liten by, uten et stort tilbud, er at man får mye arbeidsro. Man må også aktivt lete etter kunst andre steder, byer og land for å få inspirasjon, sier Lona Hansen

Pluralisme

KIT huset tidligere i vinter utstillingen Gender Now , som handlet om kjønn og seksualitet. Enkelte av kunstnerne i årets eksamensutstilling behandler også denne tematikken. Kunstnerne stiller ut verkene sine uavhengig av hverandre. Ommundsen mener det er vanskelig å oppfatte en slags kulturell tidsånd.

– Samtiden er preget av pluralisme, og det er vanskelig å se trender i sin samtid, disse dukker gjerne opp i retrospekt, sier hun.