Tekst: Bård Ræstad, Radio Revolt

Etter å ha stjålet showet i Metal Gear Solid 2 får Raiden nå sitt helt eget spill i Metal Gear Rising Revengance . Som utskiftningen av Solid til Rising tilsier så er dette en markant endring i spillestil. Men er dette et vellykket hopp, og er det verdt for Metal Gear Solid fans å følge med?

Klikk her for å høre hele episoden!

Borte er spionasjen, snikingen og skyggeluskingen. Solid Snake er pensjonert og Raiden er mer maskin enn menneske. Med sin overmenneskelige kyborgkropp og usannsynlig skarpe sverd drar han spilleren med i et høyoktant actionspill fylt med komboer, quick-time events og oppkutting så gjennomført at det får erfarne slaktere til å rødme. Spillet gir deg muligheten til å fryse tiden etter at du har banket fiendene dine gode og møre slik at du i ro og mak kan kutte dem opp i flere hundre biter. En underholdende gimmick som ikke får sjansen til å bli gammel, da en gjennomspilling av spillet varer i rundt åtte timer. Litt mer dersom du er som meg og bruker mer buttonmashing enn komboer, eller en god stund til dersom du spiller igjennom spillet på nytt og på nytt for å unlocke alt og få de beste karakterene på alle brettene.

Det er like tydelig i narrativet som i spillestilen at dette ikke er et Metal Gear Solid spill. Siden det er Bayonetta og Vanquish utviklerne Platinum Games som står for kalaset, og ikke Kojima selv, er fokuset mye mer på action så over the top at du ikke kan se toppen lengre. Ti minutter uti spillet møter du en Metal Gear Ray, og tyve minutter senere har du og sverdet ditt laget sushi av den stakkars skapningen; og det er bare oppvarmingen. Det finnes riktig nok elementer av “soldaters verdi”, “moraliteten som følger med teknologisk fremskritt” og “konspirasjoner rundt krigsøkonomien”, men for det meste føles historien føles som om du ser noen barneskoleelever klæsje noen actionfigurer mot hverandre, med et latterlig høyt budsjett. Når karakterene er heller to-dimensjonale, plott-twistene er like kronglete som et vanlig sugerør og cut-scenene sjeldent går forbi fem minutter så vet du at det ikke er Metal Gear Solid lengre. Men det betyr ikke at historien er kjedelig, snarere tvert i mot. Jeg utfordrer deg til å ikke bli underholdt av de ekstravagante actionscenene Platinum Games har kokt sammen. Poenget mitt er bare at de som kun har lyst å spille dette spillet fordi det står Metal Gear på forpakningen kan med god samvittighet vente til spillet har falt i pris.

For de som er fans av Platinum Games og/eller actionspill med høyt tempo så kan de være mindre generøs med tålmodigheten. Spillet leverer action som det holder, i all sin 90-talls ekstreme, heavy metal-spillende, fysiske lover bendende, kybernetisk-kjøttkvernende herlighet. Dersom idéene om kombo-basert kamp og flere gjennomspillinger av spillet demper lysten din, så kan du og vente, men for de som er igjen venter et spill som klør den kløen kun et sverd som kan splitte kjemperoboter kan klø.

Karakter: 7.5