Organisk elektronika

MACHINE BIRDS – FAMILIEN – 12. OKTOBER

Publikum satt og hutret i høstkvelden da Machine Birds gikk på scenen. Men fra første tone var Familien forvandlet til et lunt og varmt sted. Alle sammen fikk vi være med inn i Marte Eberson og Maria Skranes drømmeaktige verden. En verden fylt av elektronisk, naturaktig og ikke minst ufattelig vakker musikk. Det ligger kanskje en selvmotsigelse i de to første av de foregående beskrivelsene, men det er lenge siden jeg har hørt mer levende elektronisk musikk.

Skranes har en stemme som alene kan stenge kalde høstkvelder ute, men det er likevel effektbruken som gjør det hele enda mer spennende. Duoen klarer samtidig å motstå fristelsen til å gå amok med teknologien og komplisere det hele. Musikken er ikke voldsomt kompleks, men desto mer virkningsfull. De øyeblikkene som imponerte meg mest var de da duoen klarte å løfte øynene mot salen. Bandet våger å gjøre publikum til en del av det introverte og intime. Alt for mange band, elektronikabaserte band spesielt, har en tendens til å stå og stirre i gulvet hele konserten gjennom.

Låta «Together Again» ble presentert som det første Machine Birds noen gang laget sammen. Om det stemmer har duoen virkelig truffet blink fra første takt. Det er virkelig et godt sammensatt lydbilde med tanke på at de bare er to musikere og det er kun en sjelden gang man føler at noe mangler. Etter tre rolige låter viser duoen også at de har flere sider med fjerdelåta «Do the best you can», som både har et bluesaktig driv og et større spillerom for Marte Eberson på rhodes/synth. Om det er ett ønske jeg har for bandet i framtiden så er det at de fordeler solostemmen mer mellom vokal og tangenter.

Da de to hadde spilt samtlige sanger i repertoaret sitt, satt publikum og klappet helt til «Travelling» var spilt for andre gang i løpet av kvelden.