Slår et slag for indre skjønnhet

For mange er missekonkurranser forbundet med noe gammeldags og stereotypisk, men for Juliana Martinsen, masterstudent i engelsk ved NTNU, er det noe annet.

– Jeg får være med på utfordringer som får meg til å føle meg sterk og selvstendig, sier hun.

Motivasjon i prinsessekjoler

– Det begynte med at jeg så de fine kjolene på tv, og tenkte at jeg også ville se sånn ut, sier Martinsen og fortsetter:

– Jeg var sju eller åtte år gammel, og lekte med Barbie og så opp til eldre jenter. Jeg ville være akkurat som dem.

Hun forteller om bakgrunnen for sin påmelding til Miss Norway, konkurransen hun nå er finalist i. Det startet med en prinsesse­drøm hjemme i stua på Nøtterøy. Det tok derimot mange år før hun meldte seg på konkurransen. Sensommeren 2016, i begynnelsen av sitt siste år på mastergraden i engelsk, slo en tanke henne plutselig: «Jeg må melde meg på Miss Norway!».

– Det var egentlig helt spontant, og handlet litt om å gjøre det før det var for sent. Jeg tenkte tilbake på drømmen fra da jeg var liten. Livet er rett og slett for kort til å ikke gjøre det, sier hun.

Dalende popularitet for Miss Norway

Hun søkte opp kriteriene på nettet, som blant annet er «ugift, mellom 18 og 27 år og barnløs». Av 120 påmeldte, står Martinsen i dag igjen som én av 19 semi­finalister, og er rangert som nummer tre blant favorittene.

Da hun var liten var det en bredere medie­dekning av skjønnhetskonkurranser i Norge enn det er i dag, og Martinsen tror populariteten har dalt i Norge fordi det anses som gammeldags, og fordi man har et bredere medietilbud i dag enn på 90-tallet.

– Folk har forskjellige meninger om konkurransen, og det synes jeg er helt greit. Jeg vil bare stå på den scenen og underholde fordi det er gøy, sier hun.

Om man vinner Miss Norway blir man sendt videre til Miss Universe, en av de største skjønnhets­konkurransene i verden. På verdensbasis har finalen i Miss Universe rundt 650 millioner individuelle seere. I misseland nummer én, Venezuela, er misse­konkurranser mer populært enn fotball-VM.

Samme utseendefokus som det alltid har vært

Anne Marit Myrstad er professor i filmvitenskap ved NTNU, og har jobbet med kjønnsidentitet og medier. Hun er enig i Martinsen antakelser om hvorfor skjønnhetskonkurransen ikke er like populær i Norge lenger. Hun tror rett og slett ikke en skjønnhetskonkurranse er forenlig med det utbredte likestillingsidealet her til lands.

– De konkurrerer ikke om talent eller kunnskap, men om hvem som ser best ut i bikini og i klassiske feminine kvaliteter. I en generasjon der mange sliter med spiseforstyrrelser, og i en tid hvor kvinner forventes å skaffe seg jobb og utdannelse, virker skjønnhetskonkurranser helt håpløst utdatert. Man kan ikke ta det seriøst, sier Myrstad.

Hun mener at det bare er tull at man har fått nye idealer i Miss Norway:

– De har alltid sagt at det ikke handler om utseende, men det holder ikke vann. En overvektig person vil aldri vinne konkurransen fordi hun har verdens beste personlighet. Dette er noe de sier for å selge inn konkurransen.

Fokuset på utseende og skjønnhetspress har flyttet seg til andre kanaler nå, mener Myrstad.

– Unge jenter kan nå tjene penger på utseendet sitt implisitt i blant annet sosiale medier uten et stort apparat som Miss Norway i ryggen, og det er en paradoksal framgang i det. Samtidig er det ikke bedre at disse tingene forsvinner inn i en privat sfære. Med Miss Norway er det ute i offentligheten, så det er litt lettere å gripe inn i og kritisere.

Hun legger til:

– For den enkelte deltaker i Miss Norway kan det selvsagt være masse å hente av gode opplevelser og muligheter. Problemet er konkurransens bidrag til å gjøre utseende mye viktigere enn det burde være i unge kvinners liv.

Positive rollemodeller og kroppspress

Martinsen mener at Miss Norway ikke fremmer kroppspress, og at andre kanaler, som for eksempel Instagram må ta skylden for det.

– Man ser bilder av oss i bikini, men jeg håper vi framstår som sunne forbilder. Alle jentene som er i finalen er veldig forskjellige i utseende, kropp og personlighet, sier hun, og fortsetter:

– Alle typer er representert! Det som er viktig, er hvordan man utstråler selvtillit på scenen.

Hun håper at unge som opplever kroppspress får en positiv opplevelse gjennom Miss Norway, og avviser at det på noe tidspunkt i konkurransen har vært noe press på å se ut på en spesiell måte.

– Det er veldig subjektivt hvem man synes er pen, så det går egentlig ikke an å dømme det. Det er personlighet, tilstedeværelse på scenen og selvtillit som avgjør. Det er egentlig bare uskyldig under­holdning, og man ser på det fordi det er artig og ikke for å dømme jentene, sier Martinsen.

Hun medgir at det kan framstå gammeldags å posere i bikini og høye heler, men at det må være med i Miss Norway når det er en del av den internasjonale konkurransen.

Rangeres etter innsats

Rangeringen av kandidatene foregår ved at kandidatene deltar på intervjuer, modelloppdrag, fikser sponsorer, gjør veldedig arbeid, og får poeng for hvor mye de jobber. Det er til slutt et dommer­panel og stemmegivning på sms som avgjør hvem som vinner.

– De dømmer etter innsats, altså hvor mye du legger i det og hvor engasjert du er, sier Martinsen.

Hun forteller derimot om land som Venezuela, der utseende har fullt fokus.

– Der skal man ha «riktige» mål på både ansikt og kropp for å få være med. I Norge kan man være seg selv, og man trenger ikke forandre på noe som helst. Så jeg slipper det presset, sier hun.

– Men kan man hevde seg på internasjonalt nivå da?

– Det er ikke nødvendigvis riktig eller representativt det de gjør i Venezuela. De fikk ikke plassering i Miss Universe i år, sier Martinsen.

Mye hardt arbeid og kritikk

Martinsen forteller at hun kun har fått én negativ kommentar på sin deltagelse, men at hun vet at andre, tidligere deltagere har fått noe negativ respons i form av mobbing på nett, og i egen skolegård. Tidligere deltaker i Miss Norway, Aagot Sofie Langlie fra Malvik, opplevde selv kommentarer på deltakelsen. Hun var i Miss Norway-finalen i 2014, og var blant de siste fem finalistene.

– Jeg opplevde litt av hvert. Jeg tror mange synes det er fordummende, og jeg fikk kommentarer i sosiale medier, på gata, og fra litt overalt. Mange tenker at det er en skjønnhetskonkurranse der man bare er pen, og ser ned på det, sier hun.

Langlie følte at hun lærte mye i konkurransen, og hadde en positiv opplevelse, men fant fort ut at det ikke var noe for henne.

– Det var mye hardt arbeid, og deltakerne må gjøre alt selv. I Norge er det ikke så populært nå, og derfor virker det nok mer profesjonelt i land der konkurransen har høyere oppslutning, som i USA, Colombia, og Venezuela, sier hun.

Hun tror at arbeidet fram mot konkurransen er hardere i andre land, men om man får tittelen der så er man «sikret for livet». I Norge må man jobbe hardere for å få noe ut av det, mener Langlie.

Ingen feministisk konflikt

Martinsen sier selv at hun aldri har tenkt på om kvinne­rollen som portretteres er utdatert, og har heller aldri tenkt på missekonkurranser fra et feministisk perspektiv.

– Jeg ser ingen motsetning i det å være feminist og delta i missekonkurranse.

– Er du selv feminist?

– Er man feminist må man vise engasjement, og jeg føler at det kreves mye aktivisme for å kunne kalle seg det. Jeg er nok litt redd for å den merkelappen. Men jeg mener at kvinner og menn skal ha lik verdi, så da er jeg er nok en feminist likevel, svarer hun.

Interesse på vei opp igjen

Presseansvarlig for Miss Norway, Knut Yrvin, sier at missekonkurransens popularitet hadde en nedgang i Norge på 2000-tallet. Han tror grunnen var flørting med det han kaller glamourmodell-imaget.

– Glamourmodellyrket har ingenting med det vi prøver å gjøre i Miss Norway nå. Vi jobber med veldedighet og sunne idealer. I den internasjonale konkurransen er det blant annet forbudt å assosieres med våpen, skjønnhetsoperasjoner eller porno, forteller han.

Han forteller at populariteten i Norge er på vei opp nå, og tror det skyldes fokuset på deltakerne som idrettsutøvere. Deltakerne må være i god form, og spise godt for å takle de lange dagene som konkurransen krever.

– Slanking og doping er forbudt, og vi fraråder det på det sterkeste. Det er juks, og dessuten kan det være livsfarlig.

Han forteller at de liker å omtale seg som et landslag av skjønnhetsutøvere.

Sunnere idealer

Yrvin sier at han har troen på konseptet, og at det kommer til å fortsette å vokse i popularitet framover.

– Vi har fulgt utviklingen på sosiale medier, og facebooksiden til Miss Norway har 70 000 - 80 000 treff i måneden. Aksepten for konkurransen har økt, sier han.

Han mener at de i dag har bedre og sunnere kvinne­idealer enn tidligere. Ifølge ham er det catwalkmodeller som har skyld i den type kroppspress mange unge jenter føler.

– Catwalkmodeller er veldig tynne og veldig sure, fordi de opptrer som kleshengere. Vi driver med noe helt annet. Miss Norway krever kvinnelighet, glede og entusiasme, avslutter Yrvin.