Spillet som har alt, men likevel så lite

Metal Gear Solid V: Ground Zeroes minner om et ålreit vorspiel til en episk fest. Se video for å se og høre anmeldelsen, eller les anmeldelsen i tekstform under.

"Here’s to you", en låt med mye historie bak seg, er det Hideo Kojima har valgt til å sette stemningen til den nye installasjonen i hans historiefylte serie av snikespill: Metal Gear Solid 5: Ground Zeroes. Et spill som Kojima selv har omtalt som en forløper til MGSV: The Phantom Pain, og også som et slags innlæringsspill.

For det er veldig mye nytt i Metal Gear Solid 5. Kojima Productions skilter denne gang med en egen spillmotor, Fox Engine, som bruker motion-capture, 3D-skanninger og en haug av annen teknologi for å produsere en verden som oppfører seg ganske likt vår egen. Det er veldig imponerende, men det er åpen verden som virkelig stjeler showet.

For i tidligere spill har det vært “gå fra A til B”-infiltrasjoner som har vært i sentrum. Der spillverdenen har blitt delt opp i diverse områder som bruker endesløs tid på å laste. Denne gangen derimot, blir du presentert med en gigantisk amerikansk militærbase plassert i Cuba, Camp Omega, en juridisk gråsone. I tillegg til mangel på lover, er det ingen lasteskjermer, du kan gå nesten overalt, og du velger fritt hvordan du skal utforske, infiltrere, og fullføre oppdraget.

Solide fortellingsproblemer

Jeg kommer til å være en av de kjipe og henge meg på det faktum at handlingen er altfor kort. Det skal sies at en historie kan være både kort og knallbra, men i mine øyne har fortellingen i Ground Zeroes to store problemer:

1) Den baserer seg på at du er ganske så kjent i MGS-serien.

2) Jeg har sett det meste av historien fra før. Nei, jeg har ikke sneket meg inn i Kojima Productions, jeg har bare sett den sinnsykt lange traileren som ble sluppet ut for nesten et år siden. Der ble introduksjonsscenen i Ground Zeroes vist i sin helhet, som er ca. 70 prosent av alle filmsekvenser i spillet. Fordelen nå, iallefall, er at du slipper å høre den japanske stemmeskuespilleren si “mataseta na”, og du får høre: “Kept you waiting, huh?", sagt av Kiefer Sutherland.

Ja, han fra 24-tvserien, altså ikke David Hayter. “Hvem er David Hayter?” spør du som kanskje aldri har spilt MGS før. Hayter er kjent for å ha gitt den ikoniske stemmen til Snake i alle foregående installasjoner i serien, men er nå byttet ut med en Hollywood-stjerne. Her tror jeg Hideo Kojima virkelig har kjørt i grøfta. Karakteren Big Boss, Snake, Boss, han med mange navn, har nå mistet en del av sin personlighet. Mye på grunn av at det nå er en ganske tam, og i enkelte situasjoner, ganske uengasjert person som gir Big Boss hans røst denne gang.

Grusomme situasjoner

Noen som ikke er uengasjert derimot, er meg mens jeg spiller. Jeg nyter mye som er nytt. Vaktene er vesentlig smartere, kuler har kulefysikk, du kan kjøre tungt bevæpnede kjøretøy. Listen er lang. I tillegg får du servert ganske så mye sjokkmateriale i de 30 prosentene som ikke ble vist i en trailer, og du får servert barnetortur og scener så ekle at jeg måtte faktisk snu meg bort fra skjermen et par ganger. Men at Kojima Productions har gjort en solid jobb med lyddesign, hjelper ikke så mye.

Jeg tror Hideo Kojima begynner å nærme seg den skikkelige militære katt-og-mus leken som han én gang hadde forestillt seg. Og det ser veldig spennende ut. Dessverre får ikke open-world-aspektet komme skikkelig fram siden spillet forbyr deg å gå utenfor basens grenser. Etter et par timer har du lært deg hvordan basen er strukturert, og da blir det fort kjedelig.

For å forsøke å fikse den korte spilllengden, gir spillet deg fire ekstra småoppdrag etter å ha utført hovedoppdraget, og et konsollspesifikt oppdrag om du samlet alle XOF-merkene. Jeg har blandede følelser for ekstraoppdragene, spesielt fordi de føles ganske forhastede, og at de i tillegg ødelegger “åpen verden og gjør hva du vil” - aspektet. For eksempel låser du opp alle ekstra ting kun hvis du ikke dreper noen, redder alle fanger og gjør alt på kjempekort tid, slik at du får “S-rank” i resultatmenyen. Jeg spilte Playstation 3 versjonen, og fikk så med ekstraoppdraget “Déja Vu”, hvor du skal gjenskape scener ifra Metal Gear Solid 1, og på slutten prøve å besvare en quiz om samme spill. Det er et gigantisk easter egg som jeg tror gamle fans vil like.

En teknisk demonstrasjon

Som helhet, sitter jeg med det inntrykket at Hideo Kojima egentlig ikke skulle ha delt Metal Gear Solid 5 i to. Ground Zeroes er ganske spinkelt for seg selv, og passer egentlig som en merkelig DLC til MGS: Peace Walker, eller som en del i The Phantom Pain. Metal Gear Solid 5: Ground Zeroes, er som en fyr med masse muskler som kun flexer de, og ikke viser hva han egentlig kan gjøre med dem. Ja, Ground Zeroes får meg til å glede meg til Phantom Pain, som visstnok skal være 200 ganger større og inkludere enda flere gameplay-elementer. Ja, det koster kun 150 kroner, men samtidig føles det mer ut som en teknisk demonstrasjon enn et skikkelig spill. Spillet er en moro militær sandkasse som underholder deg i et par timer, men så går du lei.