
Tiger til angrep på forlagsbransjen
Trondheimsforfatter Tiger Garté mener de store forlagene tar opp flere debutanter enn de kan følge opp. Nå etterlyser han et trangere nåløye for å bli forfatter. Han får støtte av Anne B. Ragde.
– Det er galskap sånn som det er i Norge nå. Det gis ut alt for mange debutanter, og de fleste forsvinner, sier Trondheimsforfatter Tiger Garté.
Forfatteren mener de store norske forlagene gir for dårlig oppfølging til sine debutanter og uetablerte forfattere. Feilen ligger i at de tar til seg flere forfattere enn de kan følge opp, ifølge ham. Årsaken er angivelig at forlagene er livredde for å gå glipp av et nytt talent.
Situasjonen har ført til at han har forlatt både Gyldendal og Aschehoug til fordel for Juritzen forlag. Forfatteren fungerer nå også som forlagskonsulent ved Juritzen, og til høsten kommer hans andre krimroman. Den har fått tittelen Munken, og bygger på myten om gjenferdet i Nidarosdomen. Forlaget satser stort på denne romanen.
– Samarbeidet med Juritzen fungerer godt, og oppfølgingen er mye bedre. I tillegg får jeg jobbe med å rekruttere nye, norske forfatterstemmer, og får også jobbe som agent for utenlandsk skjønnlitteratur, sier 27-åringen.
Fokus på de store
Gartés debutroman Burn out ble først antatt på Gyldendal forlag i 2007. Oppfølgingen deres var imidlertid ikke tilstrekkelig for Garté, og dermed forlot han forlaget til fordel for Aschehoug. Det var her boka endte opp med å bli utgitt. Burn out ble roset av flere profilerte forfattere, og da Jo Nesbø samme året ble tildelt Den norske leserprisen, valgte krimkongen å dele 50 000 kr av premien med det unge talentet.
Men Heller ikke hos Aschehoug fikk NTNU-studenten den assistansen han mente han hadde krav på, og valgte etter to år å bryte med dem.
– Hos Aschehoug er det Jo Nesbø, Unni Lindell og Tom Egeland som drar inn pengene. Det er dermed disse forfatterne forlaget konsentrerer seg om, forklarer Garté.
Smalere nåløye
27-åringen ønsker å understreke at hensikten ikke er å trå de avviste forfatterspirene på tærne når han sier at forlagene tar til seg altfor mange nye.
– Det er i forlagsbransjen som med fotballbransjen. Rosenborg kan ikke satse alt på aldrende helter som Roar Strand, de er avhengige av nytt blod for å holde laget i gang, sier forfatteren.
Han ønsker at nåløyet for å bli utgitt som debutant skal være smalere, slik at alle kan få den oppfølgingen de behøver.
Velkjent problem
Forfatterforeningens leder Anne Oterholm har forståelse for Tiger Gartés frustrasjon, og har erfaring med lignende tilbakemelding fra sine medlemmer.
– Mange er fornøyde med det redaksjonelle, men er kritiske til salgs- og markedsføringsdelen. Det gjelder nye forfattere, men også dem som har skrevet bøker i 15 år.
– Blir nye forfattere bortskjemte så fort de har fått en forlagsavtale?
– Nei, det har jeg ikke inntrykk av. Debutantene er ofte nøkterne og takknemlige, og ikke særlig kravstore.
Oterholm er enig med Garté i at forlagene ikke er gode nok på å markedsføre mellomsjiktet av forfattere. Foreningslederen mener at det som ikke selger seg selv, ikke får tilstrekkelig oppfølging fra forlagene.
– Forlagene har ikke peiling på hvordan markedet vil utvikle seg, fordi det er vanskelig å forutse. De ønsker å gi ut forskjellige typer litteratur, men har problemer med å følge det opp.
Oterholm mener bokbransjen har blitt mer kommersiell, noe kampanjene i bokhandlene er et eksempel på. Hun synes det er påfallende hvordan to-tre titler satses hardt på fra forlagene, mens de andre blir usynlige.
Uenige forlag
Redaksjonssjef i Gyldendal, Kari Marstein, kan fortelle av forlaget avviser omtrent 97 prosent av alle innsendte manuskripter. Marstein synes imidlertid problemstillingen om forfatteres oppfølging er overmåte interessant, og mener at man har hatt en positiv utvikling.
– Norske forlag investerer trolig langt mer i form av redaksjonelt arbeid og markedsføring nå enn før, uttaler Marstein.
Hun refererer også til en sak i Dag og Tid, der det opplyses om at kun en håndfull av 2009s rundt 50 skjønnlitterære debutanter var på Gyldendal – det største forlaget. Det konkluderes med at dette er fordi Gyldendal har en nøktern holdning og heller venter framfor å slippe en bok for tidlig.
Redaksjonssjef i Aschehoug, Trygve Åslund, er uenig i påstanden om at forlaget gir ut for mange debutanter.
– Selvfølgelig trenger også vi en ungdomsstall. Stor og sterk rekruttering er vesentlig, men vi tar ikke til oss mer enn vi kan følge opp, hevder Åslund.
Han sier også at Aschehoug gjennom informasjonsarbeid, bokhandlermøter og pressemeldinger gjør mye for at debutanter skal lykkes, men at de ikke har noen innvirkningskraft på å få folk til å kjøpe bøkene ut over dette.
– Redaksjonell hjelp er den aller viktigste støtten et forlag kan gi. Naturligvis er dette noe vi alltid kan bli bedre på.
Han hevder at debutanter og andre forfattere likevel sjeldent klager på den oppfølgingen de får hos Aschehoug.
Får støtte fra Anne B. Ragde
Tiger Garté får støtte fra forfatter Anne B. Ragde, som også har følt seg usynlig hos store forlag før hun slo igjennom. Hun mener at det i slike situasjoner bare er sunt å skifte forlag.
– Forholdene mellom forfatter og redaktør kan slites ut. Da kan det være behov for et fornyet syn på manuskriptene, forklarer Ragde.
Hun har av samme grunn som Garté vært innom både Cappelen Damm og Tiden forlag før hun landet hos Oktober.
Selv om hun er enig i at oppfølgingen hos de store forlagene generelt er for dårlig, deler hun ikke Gartés syn på at forlagene gir ut for mange debutanter.
– Forlagene er fulle av dyktige folk på jakt etter utvikling. Det betyr ikke at de lar hvem som helst slippe igjennom, sier Ragde.
Trondheimsforfatteren kjenner til svært mange tilfeller hvor forfatterspirer har blitt avvist av de fleste forlagene.
– Det hender nemlig ofte at jeg mottar refuserte manus i posten fra folk som spør etter min mening, forteller hun.
Ragde påpeker at det ikke nødvendigvis er forlagets feil at enkelte debutanter går i glemmeboka.
– Man er ikke nødvendigvis forfatter bare fordi man har gitt ut to bøker. Det kan hende at man kun hadde de to historiene i seg, hevder hun.
Tiger Garté mener Ragde har rett i at ikke alle forfattere har et livslangt potensiale.
– Poenget mitt er at man da må fronte de personene som har et helt forfatterskap på gang mye mer, i stedet for å satse alt av markedsføring og fronting på de aldrende bestselgerne, sier han.