Vil gjøre Samfundet mer politisk
Samfundet har allerede i år vedtatt tre resolusjoner, mens andre studentersamfunn holder tilbake. Påtroppende samfundetleder vil gjøre ord til handling.
Lørdag 15. mars vedtok Studentersamfundet i Trondhjem tre resolusjoner, som innebærer Samfundets offisielle mening. I resolusjonene erklærte Samfundet støtte til det ukrainske folket, motsatte seg regjeringens forslag om reservasjonsrett for fastleger, og uttrykte at studenters kunnskap om korrupsjon bør økes.
Kommende samfundetleder Per Fridtjof Larssen mener Samfundets meninger veier tyngre enn kun enkeltpersoners.
– Med 10 000 medlemmer i ryggen, får resolusjonene tyngde. Jeg tror NTNU tar det seriøst hvis resolusjonene angår dem, men i en nasjonal og internasjonal kontekst, kan det være vanskelig å si hvor mye de faktisk betyr, sier han.
Derfor ønsker Larssen at medlemmene skal handle.
– Vi burde gjøre mer enn å sitte i en sal og mene noe, sier han. Han nevner markeringer og innsamlingsaksjoner som eksempler.
Heller sakspolitiske enn partipolitiske
Larssen stilte til valg med ønske om å skape mer debatt på samfundsmøtene. Sammen med Styret vil han fra 17. mai, når han tiltrer som leder, sette den politiske dagsorden på Samfundet.
– Vi vil heller være sakspolitiske enn partipolitiske, og arrangere møter med interessante og tilgjengelige temaer, som samtidig utfordrer publikum, sier han.
Han mener dagens studenter har mange sterke meninger, men at frontene er mindre polariserte enn tidligere, noe som feiltolkes som politisk passivitet. Han ønsker at Storsalen skal bli et sted for debatt, der engasjementet synliggjøres.
– Det er viktig å mene noe, og resolusjonene betyr «hei, vi følger med, bryr oss». De viser at studentene er engasjerte, sier Larssen.
Ingen resolusjoner på 33 år
Leder Ida Torkjellsdatter Storehaug for Studentersamfunnet i Bergen sier de ikke har vedtatt resolusjoner siden 1981.
– I en periode ble de brukt partipolitisk. Faren med resolusjoner er at de ikke nødvendigvis har alle medlemmene bak seg, men bare støttes av en del av Studentersamfunnet. Da kan noen føle seg ekskluderte, sier hun.
I dag vedtar de ikke resolusjoner, fordi historien har vist at det kan føre til en ensrettet politisk profil.
– Studentersamfunnet i Bergen arrangerer politiske debatter og foredrag, og vil være en arena der man kan snakke om politikk. Dersom man vedtar resolusjoner, er det viktige at de er brede nok så man unngår en partipolitisk slagside, sier hun.
For politisk ladet
Det ble debatt da Det Norske Studentersamfund (DNS), studentersamfunnet i Oslo, i fjor høst skulle vedta en resolusjon til støtte for romfolket. Motstanderne, deriblant daværende formand, mente forslaget var for politisk ladet, og kunne få medlemmer til å føle seg ekskludert.
Likevel vedtok DNS denne våren en resolusjon der de stiller seg negative til skolepenger for internasjonale studenter.
Formand Martin Tveten i DNS tror frykten for den ekskluderende effekten av resolusjonene er overdreven. Samtidig er han enig i at de har medlemmene bak seg.
– Vi vil jobbe for flere resolusjoner, men vi ønsker at forslagene skal komme fra medlemmene, og ikke fra styret, sier han.
Gratis inngang og billigere øl
Den påtroppende samfundetlederen mener det kan være problematisk at resolusjonene ble vedtatt med kun to prosent av medlemmene i salen.
– Lav valgdeltagelse kan være et problem, men vi er en organisasjon med 10 000 medlemmer. Folk er medlem på ulikt grunnlag, noen er medlem for gratis inngang, andre har ikke tid til å komme på møtene, forklarer Larssen.
Samfundetmedlem Sjur Føyen tror de fleste medlemmene egentlig ikke bryr seg om resolusjonene, og er usikker på hvilken påvirkning resolusjonene har.
«Majoriteten er nok først og fremst medlem for det sosiale, samt gratis inngang og billigere øl.» – Samfundetmedlem Sjur Føyen
– Majoriteten er nok først og fremst medlem for det sosiale, samt gratis inngang og billigere øl. Jeg tror heller ikke resolusjonene kan påvirke norsk eller internasjonal politikk noe særlig, men de kan engasjere studenter, sier Føyen.
Han er usikker på om resolusjonene kan føre til at noen føler seg ekskludert.
– Hvis Samfundet vedtar noe jeg er uenig i, er det min feil som ikke møtte opp for å stemme imot, sier han.
Kan kombinere kultur og politikk
Sittende leder Øyvind Lunke ved Samfundet tror en kontroversiell resolusjon har potensial til å splitte medlemsmassen.
– Vi skal være for alle, men vi skal også mene noe. Hvis det gjør at noen ikke vil være medlem av Samfundet, fordi de er uenige, er det selvfølgelig dumt. Om det skjer, viser det i alle fall at folk engasjerer seg, sier han.
Lunke er trygg på at det kulturelle og politiske lar seg kombinere.
– Når vi ser på oppslutningen til arrangementer, er vi først og fremst et kulturhus og et utested. Det lar seg forene med politiske debatter, foredrag og resolusjoner, sier han.
Han mener resolusjonene kan være med på å gjøre at medlemskortet er verdt mer enn bare et rabattkort.
– I saker som reservasjonsrettsaken håper og tror jeg at Samfundet kan være en stemme. At studenter mener noe i slike saker er helt riktig, og det er viktig at Samfundet kan ha en slik funksjon, selv om den i perioder ikke brukes så aktivt, sier han.
