Vil små spill dominere neste spillgenerasjon?

Spillutvikling så dagens lys i rå garasjer og mørke gutterom. Det var en sær hobby for sære mennesker, og med unntak av de aller største suksessene, som Mario og Zelda, var tilhengerne også ganske sære. Dette ble enda mer tilfellet da den amerikanske spillindustrien kollapset i 1983 og omsetningen gikk fra 3.2 milliarder dollar til 100 millioner i løpet av bare to år. Spill var nå mindre og særere enn noensinne og foregikk hovedsakelig på dyre og kompliserte datamaskiner.

Spill tok seg som kjent opp igjen, og omsetter idag for mer enn både film- og musikkbransjen. Men denne utviklingen har hatt en pris. Produksjonskostnadene for de største spillene ligger på titalls millioner dollar og har markedsføringsbudsjett i samme størrelse. Et mislykket spill kan koste flere hundre utviklere jobben. Det utrolige sjansespillet som spillutvikling nå er blitt gjør at selskaper i stadig mindre grad tør å ta sjanser. Spill er rett og slett blitt kjedeligere.

Mangel på innovasjon

Det beste eksempelet på dette er kanskje Call of Duty-serien som totalt har solgt over 100 millioner eksemplarer. Serien har siden det slo ordentlig gjennom i 2007 blitt utgitt årlig og opplevd stadig stigende salgstall. Til tross for dette har innovasjonen uteblitt og spillene i serien er blitt til forveksling like. Mange av de tidligste tilhengerne har for lengst forlatt serien, og hvis hele greia skulle forsvinne hadde det kanskje vært like greit.

Det er her småutviklerne kommer inn i bildet. De trenger ikke bekymre seg for kolossale budsjetter og kan utforske nye ideer fritt. De sære er igjen i fri utfoldelse. Dette sammen med den digitale revolusjonen som gjør at spill nå kan distribueres digitalt uten et stort distribusjonsnettverk har ført til at mange av de mest kritikerroste spillene de siste par årene (som Journey, Braid og Bastion) har vært utviklet av småbedrifter og i noen tilfeller enkeltmannsforetak. Den svenske utvikleren Mojang, som står bak popkulturfenomenet Minecraft, omsatte i fjor for 240 millioner dollar. Ikke verst for et selskap som ble startet for bare tre år siden av en småfeit svenske.

Nye arenaer

De mindre utviklerne har også tilgang til flere plattformer enn noensinne. I tillegg til de tre store konsollene har nye markeder blitt skapt gjennom introduksjonen av smarttelefoner og nettbrett. Spillgiganten Nintendo led sitt første tap i forrige regnskapsår, og nevnte iPhone som hovedgrunn. Appletelefonen utgjorde i 2009 hele 19% av det håndholdte spillmarkedet, opp fra 5% i 2008. Den digitale spillbutikken Steam har også gjort spill på PC og Mac mer tilgjengelig for den jevne forbruker.

I lys av denne utviklingen kan det være interessant å spørre seg hvordan den neste generasjon spillkonsoller vil se ut. Både Microsoft og Sonys neste konsoller forventes å komme senere i år. Hva slags spill de vil satse på og om de i det hele tatt vil klare å konkurrere mot de stadig større smarttelefon- og nettbrettmarkedene er enda uklart. Bare en ting er sikkert: den demokratisering som er foregått innenfor spillutvikling i de siste årene vil lede til flere og mer varierte spill. Det er bare å glede seg.