Derfor slipper ikke Google deg inn
NTNU-studenter må utføre «meningsløse» oppgaver for å få søke på Google.
Siden mandag 6. mars har ikke ansatte og studenter på NTNUs nett fått søke på Google uten først å bevise at de er mennesker. For å bevise sin menneskelighet må man plukke ut alle bilder som passer et visst kriterie, for eksempel at det inneholder fjell, fra et utvalg man blir vist.
NTNU har lagt ut en driftsmelding om problemet. Der skriver de at Google sannsynligvis har innført sikkerhetstiltaket på grunn av «kompromitterte maskiner» på universitetets nettverk.
– Vi har tatt kontakt med Google Norge for å finne datamaskinene som forårsaker blokkeringen, forteller seniorsikkerhetsanalytiker ved NTNU, Christoffer Vargtass Hallstensen.
Oppdatering 9. mars: Ifølge Hallstensen er problemet nå borte. Kilden til feilen var maskiner på en datalab på Gløshaugen. Disse ble funnet ved hjelp av at man så på trafikkflyten innad i NTNUs nettverk. Man kjenner ikke grunnen til at de ble kompromittert, men man mistenker at det var dårlige sikkerhetsrutiner knyttet til administrering av datamaskinen som var årsak.
Kompro-hva-for-noe?
En «kompromittert datamaskin» er ifølge Hallstensen en datamaskin som noen med dårlige hensikter har klart å få under sin kontroll.
– De som har tatt over maskinen kan da benytte denne til for eksempel å stjele informasjon om kontoer hos banker og spilltjenester eller, som i dette tilfellet, gjøre anonymiserte søk mot Google.
Årsaken kan også være at et program har hengt seg opp, slik som tilfellet var da en av Studentmedienes datamaskiner fikk Språkrådets ordbøker til å bli overbelastet i oktober i 2015. Den hadde da bestemt seg for å søke på ordet «tjene» fem ganger i sekundet.
– Sperren kan skyldes at en student eller forsker gjør mange automatiserte spørringer mot Google i et forskningsprosjekt. Hvis noen av de som leser dette i Under Dusken føler at dette gjelder dem, hadde vi satt pris på det dersom de tok kontakt med IT-avdelingens seksjon for digital sikkerhet på soc@ntnu.no slik at vi kan forsøke å løse problemet.
Du lærer opp morgendagens datamaskiner
Oppgavene som NTNU-studentene inntil videre må løse leveres av den Google-eide tjenesten Recaptcha. Det spesielle med denne tjenesten er at spørsmålene som besvares ikke bare viser at studentene er menneskelige, men også hjelper datamaskiner å bli mer menneskelige.
Tjenesten startet i 2007, og oppgavene var da av typen der man må skrive av et bilde med to litt forvrengte ord. Dette er noe en datamaskin har problemer med, men mennesker klarer helt fint. På denne måten kan man stoppe datamaskiner i å overbelaste tjenester – for eksempel ved å søke på ordet «tjene» fem ganger i sekundet. I dag har tjenesten gått over til oppgaver med bilder som inneholder forskjellige ting, for eksempel katter, butikker og veiskilt.
Men hvordan lærer den av dette?
Det geniale med Recaptcha-tjenesten er at datamaskinen som gir deg oppgaven ikke har hele fasiten: Det ene ordet som vises i en oppgave har den selv skjønt, mens det andre er vanskelig for den. Når den så får vite at du har skrevet ordet den kjenner fasit på riktig, lærer den fasiten på det andre av deg.
Prinsippet bak bildeoppgavene er det samme: Den vet fasit på noen av bildene den viser deg, men ikke alle. Når du sender inn svarene dine, lærer den noe nytt om de ukjente bildene den snek inn. Dersom du er nysgjerrig på automatisk bildegjenkjenning og samtidig litt datakyndig, kan du prøve det selv med det kunstige nevrale nettverket Inception-v3, som det også er Google som står bak.
Uvisst når det blir rettet
– Når dette blir rettet tør vi ikke å love. Men vi har flere spor og potensielle kandidater som vi systematisk kobler fra NTNUs nettverk. Googles sikkerhetssjekk forsvinner automatisk når maskinene som forårsaker dette fra NTNU slutter å bryte selskapets regler for akseptabel bruk, svarer Hallstensen på spørsmål om når sjekken kommer til å forsvinne.
Inntil floken hos NTNU er løst, kan du altså trøste deg med at de ekstra sekundene du må bruke på å komme inn vil gjøre det mye lettere å søke etter bilder av katter, fjell og veiskilt i fremtiden. Du kan også nyte godt av tidligere Recaptcha-brukeres tapte sekunder ved å søke i innskannede bøker på Google bøker og i samtlige utgaver av The New York Times siden 1851, som begge har fått sine vanskeligste ord digitalisert gjennom Recaptcha. (Men ikke søk på «tjene» fem ganger i sekundet; da blir sperren aldri borte.)
