NTNU veileder studentene for dårlig

Tekst: Michael Stene og Sindre Johan Cottis

Studiebarometeret 2015 viser at NTNU presterer svært dårlig når det gjelder veiledning og oppfølging av studenter. Undersøkelsen viser også at studentene er tilfreds med studiene. På tross av at studentene selv er fornøyd mener seksjonssjef Stephan Hamberg i tilsynsavdelingen til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (Nokut) det er viktig at NTNU ikke nedprioriterer fokuset på å veilede og gi tilbakemeldinger til studenter.

– Vi vet fra forskningen at konstruktive tilbakemeldinger og god veiledning fører til økt tilfredshet, bedre motivasjon, økt læringsutbytte, bedre karakterer, og mindre frafall hos studentene, sier Hamberg.

Forklaringen på studentenes tilfredshet er blant annet at studenter er forberedt på å klare seg på egenhånd ved høyere utdanning. Studenter har derfor lave forventninger til oppfølging og veiledning, og kvaliteten på dette spiller ikke inn på deres overordnede tilfredshet med studiet. Hamburg mener dette er svært uheldig.

– Man bør informere studentene om de positive effektene av gode tilbakemeldinger og veiledninger slik at studentene lærer mer enn det de ellers hadde gjort, påpeker han.

Stor tro på digitale vertkøy

Da temaet ble diskutert på et seminar arrangert av Nokut, trakk de ansatte ved NTNU fram økt fokus på forelesernes pedagogiske ferdigheter som et effektivt tiltak for bedre veiledning for studentene.

– Vi må profesjonalisere lærerrollen til en professor akkurat som vi profesjonaliserer forskerrollen til en professor. Forventningene til hvordan du utvikler din egen profesjonalitet som lærer, at den sitter like dypt som til forskning, sier prorektor Berit Kjeldstad ved NTNU.

Samtidig poengterte Kjeldstad at med de mange store klassene ved gamle NTNU vil det ikke være tilstrekkelig kun å fokusere på profesjonalisering av lærerrollen.

– Hvordan kan en faglærer, som har 300 studenter i klassen sin, gi gode tilbakemeldinger og veiledning? spør Kjelstad.

De nåværende undervisningsplattformene Itslearning og Fronters arvtager, Blackboard, ble trukket fram som en potensiell joker.

– Jeg tenker svaret er å ta i bruk nye digitale verktøy for å jobbe med kommunikasjon på en annen måte enn å ha kø utenfor kontorene. Vi er i gang med å implementere Blackboard som nytt læringssystem ved NTNU, og det er en unik mulighet for samtlige lærere og samtlige 40 000 studenter til å tenke nytt om hvordan man kommuniserer med hverandre, sier Kjelstad.

Bekrefter potensial

I etterkant av Nokuts seminar har Under Dusken vært i kontakt med to av de mest sentrale skikkelsene i implementeringen av Blackboard, seksjonssjef Knut Veium og prosjektleder Vegard Stuan ved seksjon for studieadministrative støttesystemer.

– Det er første semesteret nå hvor vi prøver dette verktøyet. 72 emner nå i høst, 210 emner ved vårsemesteret og så full rulle fra neste høst.

Fokuset ligger nå på det tekniske, og å få det til å virke og sørge for at støtteapparatet er der. Det er fasen vi er i nå, men potensialet er der åpenbart for å bidra til modernisering av veiledning og oppfølging, sier Veium.

– Det har nok ikke vært et spesifikt krav, men det ligger nok implisitt i måten vi har tenkt design og måten vi har tenkt egenskaper i systemet på. At det skal være lett kommunikasjon, tilføyer Vegard.

Digitale hjelpemidler gir passiv kommunikasjon

Førsteamanuensis Bassam Hussein ved NTNU, en av vinnerne i Morgenbladets kåring «Fantastiske Formidlere» har engasjert seg i debatten rundt oppfølging og veiledning ved NTNU. Han mener derimot at kommunikasjon mellom foreleser og studenter gjennom digitale kanaler er en distraksjon fra problemet.

– Digitale verktøy som Blackboard er kun et hjelpemiddel, og teknologi har begrensninger. Blackboard er passiv kommunikasjon siden det har en tidsforsinkelse. Jeg har ingen tro på at dette er løsningen på problemet, sier Hussein.

Han foreslår en egen løsning på problemet.

– Vi følger et segregeringsparadigme. Først må du gå i forelesning, så må du gjøre oppgaver, deretter får du veiledning og tilbakemelding, og til slutt kan du sitte og fordype deg i videre kunnskap. Jeg mener vi må finne et system hvor vi blander alt sammen, og ikke behandler oppfølgning og veiledning som et isolert problem.

Hussein mener hovedmålet med praksisen er å få eleven til å forstå behovet for læring.

– Jeg har noe som heter «in-class assignment», hvor jeg har 200 studenter som jeg gir en øving. Så går de i grupper og jobber sammen. Underveis kan jeg stoppe og gi veiledning peke til litteratur, praksis, peke på feil, og prøve å bygge nysgjerrighet, forteller Hussein.