Afrikas siste koloni

Frem til 1975 var Vest–Sahara en spansk koloni, men da spanjolene trakk seg ut i 1975 rykket Marokko inn fra nord og Mauritania fra sør, da begge mente Vest-Sahara var en del av deres opprinnelige land fra før kolonitiden.

Saken ble satt frem for domstolen i Haag i 1975 som avviste begge okkupasjonslandenes krav på Vest-Sahara og erklærte det selvstendig. Mauritania trakk seg etter dette ut, men kravet om å trekke seg ut ble overhørt av marokkanske myndigheter, som trappet opp okkupasjonen ved å igangsatte en «Grønn marsj» der 350 000 sivile marokkanere bosatte seg i Vest-Sahara.

Marokkansk stålkontroll

I løpet av de 35 årene Marokko har operert i Vest-Sahara, har okkupasjonen nådd det ekstreme, og i dag er Vest-Sahara delt av en 2 200 kilometer lang mur bygget av den marokkanske hæren. Muren er omgitt av piggtråd, vakter og omkring én million landminer og kalles «Den røde streken».

De marokkanske myndighetene har blant annet omskrevet hele landets historie, slik at barn i skolen ikke får lære noe som helst om Vest-Sahara som en selvstendig stat.

– Første gang jeg så det vest-sahariske flagget var i ungdomsårene – flagget er nemlig gjort forbudt av Marokko, sier Amidane.

Bare det å prate om Vest-Sahara kan være farlig, og Amidanes familie nevnte knapt landet under hennes oppvekst.

– Foreldrene min turte ikke å snakke om landet vårt. De var for redde for konsekvensene det kunne få for oss, sier Amidane.

Arrestasjoner og tortur

I 2006 ble hennes bror arrestert og dømt til fem års fengsel grunnet hans aktivistarbeid, og fordi han var en stemme for Vest-Saharas selvstendighet.

Dette påvirket Amidane sterkt, og hun har etter dette jobbet iherdig som aktivist, noe som er meget risikofylt i det okkuperte landet. Hun kan fortelle om mange voldsomme politiovergrep mot demostranter og fredsaktivister der hun selv har vært involvert.

– En av mine venninner ble slått og banket så hardt av politiet at hun mistet synet på det ene øyet. En annen har fått magen oppskjært av politiet. Min verste opplevelse var da jeg ble torturert, for så å henge etter den ene armen i et døgn, sier Amidane.

– FN-styrkene er tause vitner

Det er utstasjonert FN–styrker i Vest-Sahara, men paradoksalt nok har de ikke mandat til å gripe inn hvis de observerer brudd på menneskerettighetene. Amidane forteller at det i Vest-Sahara er liten tiltro til FN-styrkene og betegner dem som «tause vitner»:

– I Vest-Sahara kaller vi FN for «United Nothing». De griper ikke inn, selv ikke om de ser demonstranter bli overfalt og banket av politiet. De fungerer kun som tause vitner, sier Amidane.

Norges bidrag

Selv om det i Norge er tverrpolitisk enighet om at okkupasjonen av Vest-Sahara bør opphøre, mener Amidane at for lite blir gjort av regjeringen.

– Jeg er veldig glad for at alle ungdomspartiene og nesten alle moderpartiene støtter saken vår, men det er fortsatt for lite som blir gjort i form av konkret støtte til Vest-Sahara, sier Amidane.