Det er en lagseier
May-Britt Moser og Edvard Moser ble historiske da de i dag ble de første nordmennene i historien som vant Nobelprisen i medisin. Dusken.no tok en prat med en av de nybakte nobelprisvinnerne.
– Hva følte du da de ringte fra Stockholm?
– For det første så forstod jeg jo ingenting, for jeg var i en helt annen modus. Jeg var på labmøte, og vi hadde et spennende prosjekt som vi diskuterte da det ringte i telefonen. Jeg vurderte om jeg skulle ta den, for jeg hadde egentlig ikke tid, og jeg kjente heller ikke nummeret, sier Moser.
Hun hørte at det var Göran Hansson, en hun visste satt i priskomiteer.
– Jeg sprang opp på kontoret mitt og satte meg ned, og begynte å gråte, sier hun og ler.
Telefonen ringer under intervjuet, men Moser har overlatt det til pressesjefen Hege. Mange vil ha en bit av Moser, og hun legger ikke skjul på at det har vært en hektisk dag.
– Det her er et veldig behagelig intervju, jeg sitter i en god stol og koser meg. Det er utrolig gøy å få så mye oppmerksomhet, jeg hadde blitt veldig skuffet om jeg ikke hadde sett noen. Jeg var ganske svett når jeg sto oppe i femte etasje. Absolutt alle spurte om de kunne få snakke med meg, sier hun og ler, før hun legger til:
– Jeg vil så gjerne, men jeg er jo bare én!
Den største prisen
Når det gjelder priser sier Moser at det ikke er noe større å oppnå, men at det fortsatt er mye som kan oppnås innen forskningen. Deres motivasjon har vært høy hele tiden, og blir ikke noe mindre nå, og hun tror at alle støttepartnerne er ekstra motiverte på å satse på dem.
Senteret har tidligere fått økonomisk støtte fra norske politikere, og også på permanent basis fra Kavli Foundation, en organisasjon opprettet av avdøde Fred Kavli. Nå får de også fire millioner svenske kroner for å vinne Nobelprisen.
– Det betyr veldig mye. Vi står friere til å bruke pengene til ting som vi trenger for å gjøre hverdagen lettere, så det er helt fantastisk. Selv om det er ekstremt hyggelig med penger, er det å få varemerket «Nobelpris» det største. Vi har alltid jobbet mot «excellence, excellence, excellence» på alle nivåer, og her har vi stempelet. Det er bare en så utrolig deilig følelse, sier hun.
Lagseier
Selv om de startet prosjektet alene vil hun karakterisere det som en lagseier.
– Edvard og jeg måtte bygge opp denne laben helt alene da vi var her i 1996. Før det kom vi fra en veldig god gruppe fra Oslo, og så fikk vi endelig bygget opp en gruppe her, sier hun.
Hun mener også at alle som har bidratt har vært essensielle for å komme dit de er i dag.
– Dette er en lagseier. Ikke bare for vår gruppe, men også alle som har støttet oss. NTNU, både her på medisinsk fakultet og generelt, forskningsrådet og Kavli Foundation. Det er ikke måte på hvor mange som står der og heier oss frem, sier hun.
Neste steg
Moser sier at det ikke er noe tydelig «neste steg» i forskningen, men at de bare skal fortsette å forske som de har gjort. De er interessert i å finne igjen de samme mønstrene som de har funnet i gridcellene, og finne ut hvilke celler disse gridcellene «snakker med». Det som de finner ut her, kan andre kanskje bruke til å forstå hvordan man kurerer sykdommer.
Ekteparet Moser deler prisen med professor John O’Keefe, som også har jobbet med menneskets navigeringsevne. Allerede i 1996 veiledet han ekteparet til å registrere de riktige impulsene som de så i laben. At ektemannen Edvard Moser har vært med hele veien, ser Moser på som en stor fordel.
– Det som er veldig viktig når man jobber sammen med noen er at det er en kollega som du kan stole på. En du snakker godt med, som tenker litt likt, og har litt forskjellig kvaliteter enn deg, sånn at det blir komplimentært. Slik er det med oss to. Vi jobber veldig godt sammen, og vi har samhold. Vi er veldig opptatt av kvalitet i det vi holder på med, sier hun.
Les også:
