En kjempe med voksesmerter
På åtte år ble antall nye studenter i Kina femdoblet. Den enorme veksten gjør at utdanningssektoren i verdens mest folkerike land møter store utfordringer.
Mens det i 1998 var én million kinesere som begynte i høyere utdanning, var det i 2006 over fem millioner nye studenter. I fjor studerte totalt 31 millioner kinesere i «Midtens rike». Det var en økning på 8 millioner mennesker på seks år.
I kjølvannet av den brå veksten har flere problemer oppstått for både studenter og universiteter. Stadig flere studenter står uten jobb etter endt utdanning. Behovet for utdannet arbeidskraft har ikke fulgt universitetssektorens massive byks. I 2007 gikk én million kinesere med høyere utdannelse arbeidsledig det første året i yrkeslivet.
Upraktiske teoretikere
Wang Lingya har en fireårig bachelorgrad i internasjonal økonomi fra hjemlandet Kina, men studerer nå norsk ved NTNU. Hun føler seg trygg på at hun skal få seg arbeid når hun returnerer til Kina.
– Det er lettere å få seg jobb dersom man har studert økonomi. Jeg får sikkert en jobb i en bank, eller noe liknende, sier Wang.
Det er et mye større behov for fagutdannede håndverkere og andre industriarbeidere enn akademikere i Kina. Dette har ført til at mange ser på høyere utdanning som bortkastet.
– Mine brødre og min søster er like smarte som meg, men ettersom de uansett ikke hadde penger til å finansiere utdanningen, foretrakk de å heller få seg en industrijobb, sier engelskstudenten Jiang Guoli fra landsbyen Leidayan til Financial Times.
Kompetansjekræsj
NTNU-student Wang mener det er problematisk at studenter i Kina lærer veldig mye teori, men får liten praktisk erfaring. Da det japanske programvareselskapet Grapecity i 2006 søkte etter programvareutviklere i Kina mottok de over 1200 søknader. Av disse var bare syv søkere kvalifiserte.
– Det er som om de helt perfekt kan beskrive en sag og hvordan den fungerer, men de har ingen anelse om hvordan man kan lage en dør med den, sa avdelingsleder James Amachi for Grapecity til The Economist.
Supereksamen
Wang mener selve opptaket til universitetene er noe av det mest problematiske med hele det kinesiske utdanningssystemet.
– I Kina er det én test som avgjør alt. Resultatet av den testen bestemmer hele fremtiden din. Gjør man det bra slipper man inn på de beste universitetene, sier hun.
Den beryktede testen heter gao kao. Vanligvis tar man den i det siste året på videregående skole. Testen varer i ni timer, og berører obligatoriske emner som matte, kinesisk og engelsk, i tillegg til flere valgfrie emner.
– Man har bare én sjanse hvert år til å ta testen, sier Wang.
– Dagens studenter vier ikke studiene like mye oppmerksomhet som man gjorde før. På videregående skole jobber de gjerne hele dagen, men når de kommer på universitetet blir det mye mer avslappet, sier hun.
Norske Lars Øivind Torp Haakenstad studerer ved Hong Kong University of Science and Technology. Han mener imidlertid at kineserne jobber langt hardere enn norske studenter.
– Kinesiske studenter har en helt annen innstilling til skolen. De har et krav fra seg selv og hjemmefra om at de skal få et karaktersnitt på minimum A. Mange av dem leser 14 timer i døgnet. Min oppfatning er at norske studenter er mer laidback, sier han.
Ser ut mot verden
Ifølge Wang ønsker de fleste kinesiske studenter å studere i utlandet. De vanligste landene for utvekslingsstudenter er USA, Storbritannia og Tyskland. Hun forteller at det er veldig lett for kinesiske studenter å få stipend for å studere i USA.
– Nitti prosent av klassen min i Kina har fått stipend til å studere i USA. Man vil nok ikke utveksle uten stipendene, ettersom det er veldig dyrt. Det er derfor jeg kom til Norge. Her er det fortsatt gratis, sier hun.
Torp Haakenstad poengterer at kinesiske studenter ønsker å få internasjonal utdanning fordi det gir dem økte muligheter på arbeidsmarkedet.
– Utenlandsstudier er drømmen for mange kinesere. Internasjonal erfaring er svært verdifull for kinesiske studenter, og mer verdsatt enn vanlig kinesisk utdannelse, sier han.
Få nordmenn i Kina
Wang er en av rundt 200 kinesiske studenter ved NTNU. Det opplyser leder Hilde Skeie for Internasjonal seksjon ved NTNU.
– Vi har alltid hatt mange kinesiske studenter her, men det er derimot ikke særlig mange norske studenter på utvekslingsopphold i Kina, sier Skeie.
Hun forklarer dette med at undervisningen ved kinesiske universiteter i stor grad fortsatt foregår på kinesisk.
– Flere og flere av våre studenter ønsker et utvekslingsopphold i Kina, noe som frem til i dag ikke har vært lett. Nå begynner de kinesiske universitetene å undervise på engelsk i større grad enn før og da blir det også lettere for oss å sende studenter dit, sier Skeie.
