Etter stormen

I 2005 traff orkanen Katrina den amerikanske kystbyen New Orleans, og la 80 prosent av byen under vatn. Stormen enda opp med å koste amerikanske myndigheiter 110 milliardar dollar. Fem år seinare blei Port-Au-Prince, hovudstaden på Haiti, lagt i ruinar av eit massivt jordskjelv. Talet på omkomne, som vert estimert til over 300 000, gjer jordskjelvet til eitt av dei mest dødelege nokonsinne.

Universiteta brukar ofte lang tid på å kome seg på føtene att i kjølvatnet av naturkatastrofar.

– Studentar er ofte meir privilegerte enn mange andre grupper, og oppbygging av universitet kjem ofte lengre ned på prioriteringslista. Det viktigaste er å hjelpe dei aller mest trengande og dei som stiller svakast, seier seksjonsleiar Toon Vandenhove i Røde Kors.

Han trur universiteta blir skadelidande til og med i katastrofar kor utdanningssektoren har opplevd lite fysisk skade.

– Universiteta opplever budsjettkutt og flytting til mindre og dårligare lokale. I tillegg er det eit hovudfokus på grunnutdanning, seier han.

Statleg hindring

Jordskjelvet på Haiti gjorde vondt verre for universiteta i det fattigaste landet på den vestlege jordkula. Heile 90 prosent av Haiti sine skular blei anten skada eller kollapsa fullstendig, og høgare utdanning lei mest.

– Provisoriske løysingar som bruk av telt og liknande fasilitetar blei tatt i bruk for å starte opp att undervisninga så tidleg som mogleg, seier Haiti-ekspert Petter Skauen i Kirkens Nødhjelp.

I tillegg til totalskadane på infrastruktur, har jordskjelvet skapt langsiktige psykologiske arr hos fleire studentar.

– Studentar blei gravd ut i live av ruinane av universiteta etter å ha vore gravlagde i lang tid. Dei mentale trauma er umoglege å gripe, seier Skauen.

Han hevdar likevel at befolkninga sin motivasjon til å studere ikkje har vorte knekt av katastrofa.

– Det eksisterar eit endå sterkare ynskje blant ungdom om å gå på universitetet. Utdanning vert sett på som den viktigaste vegen ut av fattigdom, seier han.

Eitt av dei største problema har vore ein stor mangel på statleg støtte til utdanningssektoren i landet.

– Nasjonalforsamlinga har aktivt nedprioritert høgare utdanning, og universiteta har difor vore svært avhengige av stønad frå internasjonale aktørar for å byggje seg opp att. Utan denne stønaden hadde universiteta vore endå dårligare stilt enn dei er i dag, seier Skauen.

Ressursflukt

Eit problem som ofte oppstår i etterkanten av store katastrofar er såkalla «brain drain», når mange studentar vel å flytte ut av landet for å oppnå betre moglegheiter.

– Dette er spesielt eit problem i utviklingsland, kor katastrofar har større effekt på ein allereie pressa utdanningsseksjon enn det har i vestlege land med meir romslege budsjett. Konsekvensen er at dei fattigaste landa mister dei beste hovuda sine, seier Vandenhove.

Ifølgje Skauen, som lenge har vore aktiv i bistandsarbeidet etter jordskjelvet, er brain drain eit spesielt stort problem for Haiti.

– Haiti har lenge hatt ein eksepsjonelt stor del studentar som flyttar ut av landet etter endt utdanning. I etterkant av jordskjelvet blei det endå vanskelegare å halde på dei mest ressurssterke individa, seier han.

Oppseiingar og studiekutt

Etter orkanen Katrina sine herjingar i 2005, har også universiteta i New Orleans kjent konsekvensane av ei naturkatastrofe. Southern University sleit lenge med å finne skikkelige lokale, og måtte undervise i ein campingby i fleire år etter katastrofa. Loyola University, som opplevde lite fysisk skade, var lenge lamma av den akademiske flukta i etterkant av stormen. Tulane University var eitt av universiteta som blei treft hardast av orkanen. Skulen stoppa all undervisning hausten 2005, og sjølv om dei fleste studentane mellombels fekk halde fram utdanninga si ved nabouniversiteta, tok det fleire år før studenttalet var tilbake til før stormen.

I månadane etter Katrina føretok universiteta mange avgjeringar som blei sterkt kritiserte. På grunn av budsjettunderskot sa Tulane opp tusenvis av tilsette, eliminerte samtlege ingeniørlinjer og kutta over halvparten av doktorprogramma sine. I ein rapport skrive av American Association of University Professors blei fleire universitet i New Orleans kritiserte for å ha brukt Katrina som ei orsaking til å gjere kutt som elles ville ha møtt mykje meir motstand.

Katastrofestudium

Ifølgje Derek Fossier, som studerte ved Tulane då Katrina trefte, har det også kome noko positivt ut av katastrofa. Han hevdar at ei sterk fellesskapskjensle har oppstått i lokalsamfunnet.

– Universitetet brukte moglegheita til å byggje seg opp frå grunnen av, og det var eit sterkt engasjement å skape eit universitet som var endå betre enn det var før Katrina. Resultatet er at Tulane sine standardar har gått opp betydeleg sidan Katrina, seier Fossier.

I åra etter Katrina har interessa for studieprogram relatert til katastrofa, som regionalplanlegging, gått i taket. Fossier meiner universitetet hans har lært noko av stormen.

– Alle studentar ved Tulane må no gjennomføre frivilligheitsarbeid kor dei gjev noko tilbake til lokalsamfunnet, seier han.

Trass i over tolv milliardar norske kroner i bistandsmiddel, manglar framleis Haiti økonomiske middel to år etter jordskjelvet, og mange av dei mellombelse telta har enda opp som permanente bustadar. New Orleans på si side har fått nesten all infrastrukturen bygd opp att, men med ein stor andel heimlause og ei høg mordrate, er byen si framtid framleis usikker.

I påsken publiserer vi saker fra det siste nummeret av Under Dusken. Nettredaksjonen er tilbake med ferske studentnyheter 10. april. Neste papirutgave kommer 17. april.