Ingeniører Uten Grenser jobber for å utdanne ingeniører slik at de kan bidra til bistandsarbeid. F.v.: Tore Dyrendahl, Ellen Døli, Halvor Myhrvold, Kaja Marie Flottorp og Arve Olaf Torgauten, som alle sitter i styret.

Forbi grensene

Ingeniører Uten Grenser arbeider for at flere ingeniører skal spesialisere seg på bistandsarbeid.

Publisert Sist oppdatert

I februar 2011 ble Ingeniører Uten Grenser stiftet i Trondheim. De består av ett hovedstyre, samt mange små grupper rundt om i hele landet.

– Cirka 50 av de 250 medlemmene holder til her i Trondheimsregionen, kan styremedlem Halvor Myhrvold fortelle.

Et av målene for gruppen i Trondheim er å få folk til å skrive masteroppgave med nødhjelps-, bistands- eller miljønytte.

– Akkurat nå er det en som skriver om vannturbiner for Remote Hydrolight, og det er fire til som skal skrive for samme organisasjonen i året som kommer, sier styremedlem Kaja Marie Flottorp.

Tett samarbeid

Ingeniører Uten Grenser driver ikke selv prosjektene i de trengende landene, men samarbeider tett med diverse hjelpeorganisasjoner, slik som Remote Hydrolight. De bygger blant annet vannkraftverk i Afghanistan uten profitt.

– Slik kan masterstudenter bidra med teknologisk kompetanse til ulike hjelpeorganisasjoner, som blant annet Remote Hydrolight, hvor de tester og forbedrer vannturbiner, sier Myhrvold.

De engasjerte studentene prøver også å få i gang et prosjekt i Nicaragua.

– Der prøver vi å lage en bærekraftig og pålitelig energikilde til en skole. Vi er i kontakt med SAIH som har kontakt med en lokal skole, og slik kan vi bidra til å fremme utviklingen i området, sier Myhrvold.

– Viktig å få folk til å skjønne at de kan bidra

Ingeniører Uten Grensers fokuserer også på ferdigutdannede ingeniører.

Foto: Bendik Laukeland Knapstad, Under DuskenIngeniører uten grenser har rundt 50 medlemmer på NTNU.– Vi jobber for at flest mulig arbeidsgivere skal kunne tilby bistandsrettet arbeid ved siden av den «vanlige» jobben sin når man er ferdig utdannet, sier styremedlem Arve Olaf Torgauten.

De holder også foredrag for å poengtere overfor studentene på Gløshaugen hvilken rolle ingeniørvirksomhet kan ha i bistandssammenheng.

– Det er viktig å få folk til å skjønne at de kan bidra med sine kunnskaper, sier Døli.

Deres arbeid har også gitt seg utslag i undervisningen som tilbys på Gløshaugen.

– Fra høsten starter et emne som omhandler bistand, kan en fornøyd Flottorp fortelle.

Vil du lese mer om Ingeniører Uten Grenser, klikk her.

Powered by Labrador CMS