Forbi grensene
Ingeniører Uten Grenser arbeider for at flere ingeniører skal spesialisere seg på bistandsarbeid.
I februar 2011 ble Ingeniører Uten Grenser stiftet i Trondheim. De består av ett hovedstyre, samt mange små grupper rundt om i hele landet.
– Cirka 50 av de 250 medlemmene holder til her i Trondheimsregionen, kan styremedlem Halvor Myhrvold fortelle.
Et av målene for gruppen i Trondheim er å få folk til å skrive masteroppgave med nødhjelps-, bistands- eller miljønytte.
– Akkurat nå er det en som skriver om vannturbiner for Remote Hydrolight, og det er fire til som skal skrive for samme organisasjonen i året som kommer, sier styremedlem Kaja Marie Flottorp.
Tett samarbeid
Ingeniører Uten Grenser driver ikke selv prosjektene i de trengende landene, men samarbeider tett med diverse hjelpeorganisasjoner, slik som Remote Hydrolight. De bygger blant annet vannkraftverk i Afghanistan uten profitt.
– Slik kan masterstudenter bidra med teknologisk kompetanse til ulike hjelpeorganisasjoner, som blant annet Remote Hydrolight, hvor de tester og forbedrer vannturbiner, sier Myhrvold.
De engasjerte studentene prøver også å få i gang et prosjekt i Nicaragua.
– Der prøver vi å lage en bærekraftig og pålitelig energikilde til en skole. Vi er i kontakt med SAIH som har kontakt med en lokal skole, og slik kan vi bidra til å fremme utviklingen i området, sier Myhrvold.
– Viktig å få folk til å skjønne at de kan bidra
Ingeniører Uten Grensers fokuserer også på ferdigutdannede ingeniører.
De holder også foredrag for å poengtere overfor studentene på Gløshaugen hvilken rolle ingeniørvirksomhet kan ha i bistandssammenheng.
– Det er viktig å få folk til å skjønne at de kan bidra med sine kunnskaper, sier Døli.
Deres arbeid har også gitt seg utslag i undervisningen som tilbys på Gløshaugen.
– Fra høsten starter et emne som omhandler bistand, kan en fornøyd Flottorp fortelle.
Vil du lese mer om Ingeniører Uten Grenser, klikk her.
