Foreleser for døve ører

I en tradisjonell forelesning får studenter i gjennomsnitt et læringsutbytte på under 10% av det totale materialet foreleseren går igjennom. Dette viser forskning publisert i tidsskriftene Science 2.0 og Journal of Science Education.

- Forelesning må levendegjøres

Jan Helge Halleraker skriver i Tidsskrift for Den norske legeforening at forelesere ikke nødvendigvis er godt egnet til å undervise, selv om de er kompetente i sitt eget fag.

– Læringsutbyttet blir høyere dersom studenten aktiviseres. Forelesninger i monologform er ineffektiv og passiviserende, sier Halleraker.

Han påpeker at læringsutbyttet vil øke dersom forelesere får opplæring i formidlingskunst. I tillegg ønsker han en levendegjøring av den tradisjonelle forelesningsformen.

– Et inkluderende, dialogpreget læringsmiljø vil virke mer motiverende og gi foreleser og student en felles plattform. Det vil også hindre studenten i å bli mentalt overlesset av informasjon, uten å klare å skille uvesentlig fra vesentlig stoff, sier han.

Et sammensatt studietilbud

Pedagogikkprofessor ved NTNU, Gunn Imsen sier til Under Dusken at hun er enig i at en aktiv dialog er viktig for å motivere og trekke paralleller i fagområdene. Hun mener øving- og seminardeltagelse er underprioritert hos studentene.

– Det er mange flere som deltar på forelesning enn på gruppeøving. Deltakelse i disse bør prioriteres på lik linje med forelesningene, sier hun, og påpeker at det aldri har vært meningen at å kun delta på forelesning gir et fullt undervisningstilbud.

Mer enn monolog

Imsen er derimot mer skeptisk til kritikken av forelesningsformen.

– Forelesning er mer enn en ren monolog. Det er en formidling av aktuelt stoff, og studentene får hjelp til å strukturere og forstå pensumlitteraturen. Det er selvsagt umulig å oppretteholde en aktiv dialog mellom foreleser og hver eneste student i et auditorium med 200 studenter, og det er heller ikke meningen, sier hun.

Hun setter også spørsmål ved grunnlaget for undersøkelsen av læringsutbytte.

– Man kan ikke gå på forelesning i håp om å huske alt som blir sagt. Kunnskap er mer enn bare fakta, og lar seg ikke enkelt kvantifisere, derfor er det vanskelig å si hva læringsutbytte egentlig består i, sier hun.

Studentene uenige

Dragvollstudentene Madeleine Kviljo og Mads Halvorsen er usikre på om de er enige med forskningsresultatene. De mener at man fint kan få med seg mer enn 10% av forelesningsinnholdet.

– Det kommer an på hvor fokuset ligger. Av og til er det vanskelig å både notere fra powerpoint og høre på foreleser samtidig. Men 10% høres lite ut, sier Kviljo.

De deltar på de fleste forelesninger, og prioriterer også gruppeøvinger. De mener imidlertid læringsutbyttet av en aktiv dialog også varierer sterkt.

– Hvis man ikke klarer å få igang en diskusjon, er det lite vits med grupper. Det hender at man får helt ineffektive øvingsgrupper, sier Halvorsen.

Studentene mener likevel at de får mye utbytte bare av forelesning.

– Noterer man ned, setter stoffet seg ganske godt uansett, sier Kviljo.