Fryktløse studentledere

Generalsekretær Tererai Obey Sithole ved Zimbabwe national students union (Zinasu) forteller at han ikke har tillit til Mugabe-regimet i Zimbabwe. Han mener valget 31. juli 2013 var rigget, og derfor mangler legitimitet. Videre sier han at militariseringen av utdanningsinstitusjoner undergraver akademisk frihet og menneskerettigheter.

– Mugabe og hans regime har så lenge jeg kan huske arrestert, bortført, og drept modige studentaktivister, forteller Sithole.

President Mugabe ga nylig en av sine koner doktorgrad i filosofi. At hun hverken hadde en bachelor- eller mastergrad hadde ikke Mugabe noen betenkeligheter ved. Mange mener dette er et ledd i den interne maktkampen i landet.

– Førstedamens akademiske meritter består av en utvisning fra et utenlandsk universitet etter en serie med strykkarakterer, forteller generalsekretæren i Zinasu.

Mugabe delte ut doktorgraden på vegne av University of Zimbabwe (UZ). Ansatte, studenter, og organisasjoner ved universitetet mener institusjonens integritet og prestisje er grovt undergravet. Derfor valgte Zinasu å saksøke Mugabe. Hele Zinasulederskapet lever nå under alvorlige trusler.

– Vi er i konstant fare fordi vi hevet stemmen mot diktatoren. Men vi nekter å flykte. Vi visste om risikoen da vi startet denne reisen, og vi velger å være aktivister for en bedre framtid i Zimbabwe, sier Sithole.

Usikker framtid

Sithole forteller at studenter i Zimbabwe er ofre for svært dyre semesteravgifter. Han mener myndighetene, som er ansvarlige for avgiftene, utelukkende bryr seg om profitt.

– Myndighetene har gjennom økningen av semesteravgiftene praktisk talt privatisert høyere utdanning. Det er nå redusert til et privilegium og ikke en rettighet, forteller Sithole.

Generalsekretæren for Zinasu forteller at studenter i Zimbabwe går en vanskelig framtid i møte. En grad fra universitetet beskytter dem ikke fra en arbeidsledighet på rundt 80 prosent. Den offentlige sektoren er hardt rammet av den vanskelige økonomien.

– Det finnes ikke infrastruktur. Det finnes ikke nok pensumtekster, og det finnes ikke studentboliger. Vi må leie rom i forstader, og bor fem til seks studenter sammen på et rom, forteller Sithole.

Studenter i front

Leder Jørn Wichne Pedersen ved studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) forteller at han ble svært imponert i møte med Zinasuledelsen.

– Dette er modige og engasjerte studentledere som setter studentenes rettigheter foran egen sikkerhet, sier Pedersen.

Han mener at Zinasu og studentpolitikere i Zimbabwe har påtatt seg en viktig rolle i samfunnet og er først ute i gatene når de mener at regimet går på akkord med menneskerettigheter og demokratiske verdier.

– I Zimbabwe går studentene i front og er de første til å kjempe mot overmakten. De inspirerer resten av befolkningen, og viser at man skal kjempe imot urett, forteller Pedersen.

– Ordet «demokrati» er forbudt

Pedersen forteller at de nylig har inngått et formelt samarbeid med studentorganisasjonen Swaziland National Union of Students (Snus). Studentaktivister i både Swaziland og Zimbabwe lever i undertrykkende regimer. Begge studentorganisasjonene har påtatt seg en ledende rolle i sivilsamfunnet og kjemper for demokratiske verdier.

– Studentbevegelsen sammen med arbeiderbevegelsen er den viktigste drivkraften for politisk endring, sier han.

Ifølge Amnesty International er Swaziland et av verdens siste absolutte monarkier. Politiske partier er forbudt og ytringsfrihet eksisterer ikke. Store deler av befolkningen undertrykkes og er dømt til et liv i dyp fattigdom, mens kongen har blitt rik på landets naturressurser.

– Selve ordet «demokrati» er forbudt og blir sensurert fra pensumlitteratur, sier SAIH-lederen.

Studenter er ofte ofre for undertrykkelse og ethvert forsøk på demokratisk endring blir hardt slått ned på. Pedersen forteller om arrestasjoner og utvisninger av studenter som engasjerer seg i sivilsamfunnet.

– Man bruker ofte terrorlovgivning mot studentene. Man anklager dem uten å vise til noe som helst bevis og kaster dem i fengsel i flere år, forteller han.

– Ikke bare studenter

President Njabulo Mazibuko ved studentorganisasjonen Snus i Swaziland forteller at myndighetene har innført et urettferdig og ondt stipendsystem som hindrer fattige barn i å få utdanning.

Myndighetene bestemmer selv hvilke studiesteder og programmer de vil sponse, og overser rurale områder.

– Utdanningsinstitusjonene er en skam. De ligner fengsel. Det finnes hverken bord eller stoler. Ingen datamaskiner, ingen internett. Private utdanningsinstitusjoner blir lagt ned. Gravide studenter blir utvist. Konservative krefter rår, sier Mazibuko.

Presidenten for Snus mener at kampen for akademisk frihet henger sammen med den nasjonale kampen for demokrati i Swaziland. Samfunnets kamp kan ikke separeres fra studentenes kamp. Et samfunn som ikke garanterer rettigheter til majoriteten kan ikke forventes å verne om minoriteten.

– Vi er medlemmer av samfunnet, ikke bare studenter, understreker Mazibuko.

Studentrådene i Swaziland fungerer som nikkedukker for regjeringen ifølge Snus–presidenten. Han forteller at myndighetene går så langt som å plassere infiltratører i viktige posisjoner.

– Studentrådene beskytter ikke studenter. Studenter som kjemper for demokratisk endring blir utsatt for vold, trusler og utvisning, forteller Mazibuko.

– Bør la seg inspirere

SAIH-lederen forteller at han håper at norske studentpolitikere kan la seg inspirere av de i utlandet. Pedersen sier at han selv henter den ekstra gløden og engasjementet fra sine møter med fryktløse studentledere fra blant annet Zimbabwe og Swaziland.

– Det er studentene som er først ute i gatene når de mener at samfunnet beveger seg i feil retning. Likevel er de også de som sjeldent får anerkjennelse for jobben de gjør, avslutter han.