Giske gjestet Gløshaugen

«Hva skal vi leve av i framtiden?» var tittelen på Trond Giskes innlegg da han tirsdag besøkte Gløshaugen. Han mener det finnes to svar på spørsmålet.

– Hvis vi snakker om hva folk bør arbeide med i framtiden, er det eldreomsorg. Eldrebølgen vil kreve enorme ressurser til denne sektoren. Dersom spørsmålet er hva vi skal bli rike av, er imidlertid svaret teknologi, innovasjon og nyskaping, sa Giske.

Globale omveltninger

Giske pekte ut flere makrotrender som vil bli viktig for framtidens forskning og næringsliv. Her la han spesielt vekt på den globale økonomiske revolusjonen.

– I Asia vil middelklasseforbruket seksdobles innen 2030. Da vil dette forbruket være tre ganger så stort som i Europa og Nord-Amerika. Det kommer til å endre verden totalt, og snu om på økonomiske maktforhold, sa Giske.

Han påpekte at utviklingen vil føre til at dagens studenter vil møte nye realiteter i arbeidsmarkedet.

– Dette er markeder dere kommer til å søke arbeid i, sa han til studentene som var samlet i auditorium S2 på Gløshaugen tirsdag.

Giske trakk også fram den skarpe ingeniørveksten i land som India og Kina.

– Hvis dere tror dere kommer til å konkurrere mot studenter fra Stavanger eller Tromsø, tar dere feil. Kina utdanner hele 600.000 ingeniører per år, mens dette tallet ligger på 500.000 i India, sa han.

Ifølge Giske er det disse studentene som blir de store utfordrerne på det globale markedet.

– McKinsey sier at bare 20 prosent av indiske ingeniørstudenter er klare for arbeidslivet etter endt utdanning. Til sammenligning har 80 prosent av amerikanske ingeniørstudenter god nok kompetanse. Vi snakker likevel om svært høye tall, som vil fortsette å vokse, sa Giske.

Mer forskning, flere ingeniører

Ifølge næringsministeren er Norge nødt til å utdanne langt flere ingeniører for å møte dagens etterspørsel.

– NAV sier at Norge mangler 16.000 ingeniører. Siden 2008 har NTNU økt antall plasser på sivilingeniørstudier med 400, men dette er altfor lite, sa Giske.

Han framhevet også forskningens sentrale betydning for framtidig verdiskapning.

– Vi er nødt til å forske på innovajon og nyskaping for å fortsette vår progresjon. Vi må kunne forholde oss til et voksende globalt marked, samtidig som vi må møte klimakrisen og forske på ren energi, sa Giske.

Foto: Lars Erlend Leganger, Under DuskenETTERSPURTE INGENIØRER: Giske mente at Norge kan risikere å henge etter andre land om vi ikke utdanner flere ingeniører.Han hevdet at offentlige forskningsmidler har økt, men at Norge fortsatt sliter på den private forskningsfronten.

– I Norge finnes det mange små bedrifter som har mindre muskler til å ta forsknings- og innovasjonsløftet. Dette kan vi bli bedre på, sa Giske.

Studielånsfrie studier

En av møtets arrangører, AUFs studentlag i Trondheim, presenterte under møtet et nytt prosjekt om å knytte norske studenter til verdens voksende økonomier.

– Opplegget går ut på å oppmuntre norske studenter til å ta en bachelor- eller mastergrad i et av de såkalte «BRICS-landene», nemlig Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika. Vårt forslag er at de som gjør dette, skal få tilbakebetalt hele studielånet, sa leder Nils Kristen Sandtrøen for AUFs studentlag i Trondheim.

Sandtrøen forteller imidlertid at prosjektet ikke enda har tredd i kraft.

– Det har blitt vedtatt av Sør-Trøndelag Arbeiderparti, men hittil ikke noe utover det, sa han.