Hamideh vil ta opp kampen i retten

I forrige utgave skrev Under Dusken om iranerne Hamideh Kaffash og Babak Khalaghi som hadde fått avslag på sine søknader om oppholdstillatelse i frykt for at de skulle overføre sensitiv teknologi til atomvåpenproduksjon i hjemlandet Iran. De var begge doktorgradsstipendiater i materialteknolgi. Siden den gang har Kaffash fått avslag på klagen, mens Khalaghi har fått medhold.

Ettersom Kaffash ikke fikk medhold i sin klage til UDI, er det nå Utlendings-nemnda (UNE) som tar seg av en ny behandling i saken. Saksbehandlingen hos UNE kan vare i opptil syv måneder, forteller Kaffash.

Mulig rettssak

Etter å ha ventet i åtte måneder på å få søknaden om oppholdstillatelse behandlet, og deretter tre måneder på å få svar på klagen, føler ikke Kaffash at hun kan vente syv måneder til. Advokaten hennes har fortalt henne at en rettssak kan gi et utfall innen året er omme.

– Fordi det tar så lang tid å behandle saken i UNE, går vi rettens vei, sier Kaffash.

At hun fikk avslag mens Khalaghi fikk medhold mener Kaffash er uforståelig, tatt i betraktning at studieprogrammene deres er veldig like

– Prosjektene våre er nesten helt like, så jeg forstår ikke hvorfor klagene fikk forskjellig utfall, sier hun.

Ønsker å fullføre

Sist uke leverte Kaffash signaturer fra en underskriftskampanje som støttet iranernes rett til å fortsette studiene, til statsministerens kontor og Stortinget. Hun forteller at kampanjen inneholdt 13.000 underskrifter fra studenter og professorer fra flere land.

– Jeg kjemper ikke bare for meg selv, men for alle iranere som befinner seg i samme situasjon, sier hun.

Dersom hun får lov til å bli i landet, vil hun trolig ikke gjøre det samme som tidligere NTNU-stipendiat Mahdi Gahne. Han takket ja til en studieplass i Australia før han fikk vite resultatet av sin klage til UDI. Han returnerte ikke til Norge da han omsider fikk medhold i klagen.

– Rettssaken vil ta så lang tid, at det kan være jeg drar hjem til Iran og venter der på at den skal bli ferdig. Men hvis jeg får medhold, føler jeg at jeg skylder NTNU og kollegene mine å fullføre studiet, sier Kaffash.

– Kan ikke føle meg trygg

Babak Khalaghi fikk i motsetning til Kaffash medhold i sin klage til UDI, og begynner å jobbe igjen på NTNU allerede denne uken. Han er glad for utfallet i sin sak, men sier at han fortsatt tenker på de iranerne som ikke fikk medhold i sine klager.

Khalaghi tar opp forskjellen i behandlingen av ham og Kaffash som et eksempel på den ulike behandlingen.

– Jeg kan ikke forstå hvorfor vi får forskjellige resultater på klagene våre. når det vi studerer er så likt som det er, sier han.

Khalaghi beskriver hele prosessen fra da de først hørte om andre iranere som ble nektet oppholdstillatelse, til da de selv opplevde forskjellige utfall i klagesakene, som merkelig. Han sier at behandlingen de har fått påvirker ham.

– Jeg kan ikke føle meg trygg selv når jeg får meg jobb, sier Khalaghi.

Kalaghi har tro på at kampanjen for å støtte iranernes sak vil klare å finansiere en eventuell rettssak for Kaffash. Han håper på at Kaffash og andre iranske studenter som tar opp kampen, vil vinne i retten.

– Hvis saken kommer for retten, vil den bli studert nøyere. Da tror jeg hun vinner, sier Khalaghi.

– Uforståelig om det faglige avgjør

Instituttleder for material-teknologi Jostein Mårdalen ved NTNU stiller seg uforstående dersom det er det faglige innholdet som eventuelt ligger til grunn for den forskjellige behandlingen til Khalaghi og Kaffash.

– Fra et faglig ståsted er det ubegripelig. Når det gjelder reglene for eksportkontroll til Iran er det ingen forskjell på de to doktorgradene, sier Mårdalen.

Han forteller at Khalaghis prosjekt jobber med et mål om å redusere CO2-utslipp i aluminiumsproduksjon. Kaffash jobber med det samme formålet – CO2-reduksjon – men da innenfor ferromanganproduksjon.

– De jobber med samme prosess. Den eneste forskjellen er at de jobber med ulike materialer, sier Mårdalen.

Politikere reagerer

På Stortinget var det representant Sivert Bjørnstad (Frp) som mottok underskriftene fra blant andre Kaffash. Han medgir at han ikke tror underskriftskampanjene vil ha mye å si for utfallet av saken.

– Det synliggjør likevel det store engasjementet i saken, og får kanskje flere til å sette seg inn i den, sier Bjørnstad.

Han forteller at han ikke forstår hvorfor Kaffash fikk avslag da Khalaghi fikk medhold i sin klage, og legger dette til grunn for at Kaffash bør prøve saken sin i retten.

Bjørnstad mener det er naturlig at PST er skeptiske i slike saker, men sier det er problematisk at de ikke lytter til fagpersoner når de tar slike avgjørelser.

– PST må innse at de ikke har kompetansen til å ta en så bastant avgjørelse når universitetet, som sitter på den faglige kunnskapen, kommer fram til motsatt konklusjon. NTNU har selvsagt ingenting å tjene på å prøve å «lure» PST i slike saker, sier han.

– Forskjellig utfall ikke unaturlig

Seksjonsleder ved forebyggende avdeling Arne Christian Haugstøyl i Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) sier på generell basis at de gjør individuelle vurderinger i hver sak de undersøker. Det gjelder både med tanke på hvilket studie personene går på, studienivå og hvilken bakgrunn vedkommende har.

– Det er ikke uvesentlig hva de har gjort tidligere eller hvilken kompetanse de har fra før av, for eksempel fra Iran. Dermed er det ikke nødvendigvis så rart at to tilsynelatende like studier kan få ulikt utfall i våre anbefalinger, sier Haugstøyl.

Han sier seg ikke enig i påstandene fra Bjørnstad om at de ikke lytter til fagpersoner.

– Dette er selvfølgelig feil. Vi har selv fagpersoner for å vurdere flerbrukspotensialet til både teknologi og kunnskap, men søker også informasjon eksternt, sier Haugstøyl.

Selv om UDI mottar eventuelle anbefalinger mot oppholdstillatelse fra PST, får ikke UNE en egen vurdering. Dermed vil UNE sitte med den samme anbefalingen som UDI.

Etter det Haugstøyl er kjent med har ikke slike saker gått til retten tidligere.

– Vår vurdering endrer seg ikke selv om enkeltstudenter ønsker å prøve saken sin for retten, sier han.

Haugstøyl mener også at norske utdanningsinstitusjoner ikke har vært bevisst nok når det kommer til regelverk om kunnskapsdeling.

– Universitetene og høgskolene i Norge har hatt for dårlig bevissthet knyttet til hvilken kunnskap de forvalter, sett opp mot hva som vil være kunnskapsdeling i strid med FNs sikkerhetsråds resolusjoner, EUs restriktive tiltak og nasjonalt lovverk, sier han.

Han roser derimot Kunnskapsdepartementet for at de nå bedrer situasjonen.

– PST er glad for at Kunnskapsdepartementet nå ønsker å sette fokus på undervisningsinstitusjonenes selvstendige ansvar, sier Haugstøyl.

Politisk rådgiver Rolf Erik Tveten (H) ved statsministerens kontor skriver i en e-post at de har sendt underskriftene videre til justisdepartementet for videre behandling. Under Dusken lykkes ikke i å få en kommentar fra justisdepartementet.