– Ikke forberedt på yngrebølgen

Samordna opptak har registrert over 103 000 søkere til høyere grunnutdanning. En tredjedel av disse har søkt seg til HiST eller NTNU, og i overkant av 7000 av disse vil neste år studere i Trondheim. Per i dag ser ikke byens utdanningsinstitusjoner ut til å kunne håndtere denne såkalte «yngrebølgen».

– Grunnprinsippet vårt er at kvalitet skal ligge til grunn. Flere studenter skal ikke svekke studiekvaliteten, sier styrerepresentant Morten Olimb i NTNU-styret.

Han er klar på at det vil kreve konkrete tiltak.

Blant annet ønsker man å gi professorer større rom for å drive undervisning ved å redusere forskningsandelen av arbeidet deres, og gi studentene større muligheter for deltidsstudier.

– Dessuten er det viktig at NTNU får finansiering fra første dag. NTNU får i dag ikke penger før studiepoengene telles opp, og det er ikke før to år etter at studentene begynner å studere, forklarer Olimb.

Sprengt kapasitet

En annen problemstilling er de fysiske begrensningene. Olimb forteller at den største utfordringen ligger i mangelen på studentboliger, men heller ikke NTNU har nok plass til studentene.

– Kapasiteten på Dragvoll er sprengt, det mangler flere tusen kvadratmeter. I dag vet vi ikke når det planlagte nybygget påbegynnes, sier Olimb, og slår fast at man må finne en måte å utnytte kapasiteten som finnes.

Det innebærer også å forsøke å kanalisere studentene til steder som i mindre grad er overfylt, gjerne utenfor de større byene.

Tar inn så mange de kan

Leder Eirik Uthus av Studentparlamentet ved HiST forteller at høyskolen har gjort lite for å forberede seg på studentbølgen.

– Det eneste HiST egentlig har gjort er å varsle Kunnskapsdepartementet om hvor mange studenter de vil ta inn. Departementet har bedt alle utdanningsinstitusjoner i Norge om å oppgi hvor mange de kan håndtere. HiST har vært ute etter mer midler, og har derfor sagt at de vil ta inn det maksimale antallet studenter. De antar nok at de fleste vil fullføre studiene på normert tid, og det tjener HiST penger på, sier Uthus.

Ond sirkel

Han påpeker at parlamentet forventer at høyskolen bruker disse midlene på studiekvalitetsfremmende tiltak. Men inntil de får denne støtten vil studentøkningen kunne gå utover studiekvaliteten, og midlene de får tildelt vil muligens ikke være tilstrekkelige til å rette opp skaden.

Uthus medgir at HiST kan komme til å gjøre det vanskelig for seg selv.

– Hvis HiST pådrar seg et rykte om studekvaliteten der er dårlig, vil det bli vanskeligere å rekruttere nye studenter. Så dette kan føre til en ond sirkel, sier han.