Intet hvilehjem

– Vi oppdaget flere interessante forskjeller mellom hvordan hjernen arbeidet under meditasjon og ved ren avslapping, forteller professor Øyvind Ellingsen ved NTNU.

Sammen med norske og australske forskere studerte han erfarne mediterende i aksjon for å finne ut hva meditasjon egentlig er. Deltagerne ble bedt om både å meditere i tjue minutter og kun å lukke øynene og slappe av i tjue minutter uten noen mental teknikk, i tilfeldig rekkefølge. Resultatet var slående.

– Aktiviteten vi observerte i hjernen under meditasjon var verken den samme som under avslapping eller søvn, sier Ellingsen.

– Helt andre bølgetyper

Hjernebølger sorteres, som andre bølger, etter bølgelengde. Man skiller mellom beta, alfa, theta og delta.

– Betabølgene er hurtige bølger og forbindes med problemløsing og evaluering av sanseinntrykk. Langsommere bølger er knyttet til forskjellige grader av hvile, forklarer Ellingsen.

Når han målte hjerneaktiviteten med EEG når deltagerne mediterte, oppdaget han at det var helt andre bølgetyper som var aktive enn når de bare slappet av.

– Det ble observert lite betabølger i begge tilfellene, men det var markant mer alfa og spesielt theta under meditasjonen, sier professoren.

Thetabølgene skal ifølge flere forskere være typiske for oppmerksomhet mot indre impulser:

– Man tror at thetabølgene er forbundet med aktivitet i fremre delen av hjernen, prefrontale cortex. Den delen av hjernen fungerer som et slags overordnet styringsorgan for de andre mentale prosessene, forteller Ellingsen.

Den meditative tilstanden viste seg i tillegg å inneholde svært få av de lavfrekvente deltabølgene som kommer når man sover.

– Det bekrefter at meditasjon også er forskjellig fra søvn, konstanterer Ellingsen.

– Bedre humør

Til tross for at det fortsatt er relativt lite forskning på meditasjon, forteller Ellingsen at det finnes en del godt etablerte forskningsresultater.

– Mange tideligere undersøkelser har vist at det skjer klare fysiske forandringer under meditasjon, blant annet lavere puls, mindre svette i håndflatene og lavere O2-opptak, forteller han.

Mest interessant er ifølge Ellingsen studier over perioder på tre til seks måneder hvor man ser på langtidseffektene av meditasjon.

– Det rapporteres om effekter som bedret søvn, mindre stress og nervøsitet, økt konsentrasjon og generelt bedre humør, sier han.

Mediterte i to døgn

Selv har Ellingsen holdt på med meditasjon siden eksamensperiodene på Sandefjord gymnas. Vanligvis mediterer han to økter på 20-30 minutter om dagen, men på kurs hender det han sitter 3-5 timer. Slike intensive økter med meditasjon handler ifølge forskeren om noe mer enn kun avstressing.

– Det handler om å bli kjent med det som bor i en, og å bli oppmerksom på sine egne impulser og reaksjoner. Man blir klar over stemninger, ideer og en kreativitet i seg selv som en ellers ikke har tilgang til, forklarer han.

Den lengste sammenhengende meditasjonsøkten så langt var på to døgn i Värmlands dype skoger.

– Det høres sikkert veldig lenge ut, men stort sett går tiden fort – og så lærer man å takle rastløshet, humrer han.

Professoren har inntrykk av at en del studenter er interesserte i å lære seg meditasjon.

– Mange har erfart at meditasjon kan være nyttig stressmestring i et hektisk studentliv, andre er nysgjerrige på utforskningsbiten, forteller han.